informasjon til sersjanter før kvennin 2015

Dette var informasjonen som ble sendt ut til de som skulle være sersjanter under min øvelse på kvennin 2015. Jeg skal diskutere øvelsen i en egen post, jeg bare dropper infoen her for å ha alt på ett sted og for referanse.

“Hensikt med øvelsen:
Målet er å gjøre et forsøk på en linje med mer avansert linjemekanikk og kommandostruktur. Dette gjøres gjennom klarere oppgavefordeling og bedre oppgavebeskrivelser. Videre skal dette føre til at krigere har mer oversikt, får bedre ordre og informasjon, og dermed kan gjøre bedre valg i linjen. Det skal også maksimere resursbruken, slik at vi kan utnytte alle krigere så mye som mulig og at alle krigerne skal oppleve at de er til nytte i linjen.

Bakgrunn: Gjennomgående er det 2 ting man hører at folk klager på når vi går større linjer. Folk med erfaring har det problemet at de ikke har plass til å sloss på. Folk trenger seg for tett på, man har ikke plass til å manøvrere, man får nedsatt offensiv og defensiv evne.
Folk uten erfaring klager stort sett på at de ikke vet hva de skal gjøre. De har fått simple beskjeder som ”bare overlev”, ”slå ned spyd”, ”beskytt sidemann”, ”samarbeid med sidemann”. De gjenkjenner ikke situasjoner, er usikre på sine egne beslutninger og har lav gjennomføringsevne. De er ivrige etter å sloss fordi dette er det eneste de mestrer.

Alt for ofte ser vi at når én person dør og går ut av linja så går to til tre personer inn for å ta denne personens plass. Dette er fordi de ser behovet og fyller det raskest mulig, men ikke ser seg rundt for å se hva annet som skjer. Dette er raskeste måten å fylle behovet på, men i lengden skaper det problemer for alle andre. Det mest effektive er muligens at en person går bak og rydder opp i linja, tar ut igjen den eller de som er for mye, og setter de tilbake i reserve. Dette vil også løse de to andre klagene jeg har nevnt over.

Kommandostruktur:
Linjeleder
Flankeledere Venstre Senter Høyre (Reserve) (kan kuttes ut om antallet blir for lavt).
Sersjanter pr flanke Venstre Senter Høyre Reserve (avhengig av størrelse).
Krigere

Roller: Vi er kjent med linjeledere fra tidligere. Vi har også flankeledere. Sersjanter er også relativt kjent egentlig, det er de som går bak linja og roper. Det er denne rollen som skal utvides og konkretiseres. I tillegg skal vi ha sersjanter som har som egen oppgave å bygge, stille opp og brife reserver.

Sersjant: Mottar plan og ordre fra flankeleder så lenge det er mulig. Holder orden på linja, roper ordre, iverksetter manøvre og koordinerer gjennomføring av plan.
Rydder opp i linja, tar ut folk der det er for tett, setter inn folk der det trengs og bytter ut folk dersom det er ønskelig å bytte. (typ, bytte mellom spyd/påler og store skjold etc, eller erstatte folk som er slitne).
Identifiserer åpninger og muligheter og videreformidler disse til reservesersjanten, slik at reservene kan utføre oppdrag.
Identifiserer åpninger før de skjer, og bytter om på folk for å forsterke / forberede.
Sender overflødige folk til reserven.
Kaller inn folk fra reservene når det er behov.

Sersjanten skal ta folk ut av linja når den er for tett, og sende disse bak til reservesersjanten, som gir dem nye oppgaver.
Litt av utfordringen er å se hvor mange som kan tas ut av linja og bort til reservene, og å bytte plass på folk en del, for å se hvor mye det kan gjøres, hvor mye det forstyrrer egen linje kontra motstanderlinja og så videre. Vi vet at det er effektivt, men vi vet ikke hvor grensa går. En annen ting er at det hjelper oss å se mer strukturert på hvem som skal gjøre hva, hva slags roller vi trenger og hva slags egenskaper vi ser etter til de rollene.

Det er viktig at sersjanter ikke fungerer som trenere. De skal ikke bruke tid på å forklare ting til nybegynnere. De skal gi enkle ordre som ”gå dit”, ”gjør det” osv. disse ordrene skal følges etter beste evne, de skal ikke stilles spørsmål ved eller utdypes. Vi ser etter reaksjonsevne, ikke strategisk enighet. Folk blir satt i ukjente situasjoner, dette bygger gjenkjeningsevne.

Reservesersjant: Organiserer reserven i grupper med ledere, sørger for at de er klare til aksjon (stilt opp), gir dem oppgaver og igangsetter dem.
Følger med på flankeleder og sersjanter for å få informasjon om hvilke oppgaver som dukker opp.
Vi har flere muligheter, vi kan sette opp reserver og gi dem forhåndsoppgaver, f.eks at noen grupper har som oppgave å forsterke, noen skal presse gjennom og noen skal være løpere osv,
Eller vi setter opp gruppene og gir dem korte konsise ordre som de så gjennomfører etter beste evne. F. eks ”rydd opp bak linja der”, ”bryt gjennom der”, ”løp i flanken der”, ”bryt der og løp venstre” osv. Litt av oppgaven er å finne ut hva som er mest effektivt.

Linjeoppbygging:
En linje foran som vanlig. Folk med 2håndspyd etc. som jobber bak linja, det vanlige. Noen få reserver som står klare til å erstatte døde.
Reserver står bak i fikserte grupper. Når de får oppdrag sendes de inn. Overflødige folk sendes tilbake for å danne nye reserver. Dvs. at reservegruppene bør stå jevnt fordelt langs linja. Reservegruppene skal ta ordre fra hvem som helst.

Til øvelsen kjører vi linjer med flankebegrensninger. Vi starter med for mange folk i linja, slik at vi vet at noen må plukkes ut. Vi starter med en eller to små reservegrupper, avhengig av plan, og så bygges nye grupper ut i fra de folka som sendes bak.

Dersom vi er 70 stridende har vi 35 på hvert lag, 10 mann i hver flanke. Hver flanke har 1 sersjant, og evt. 1 sersjant for hver overlapp. To reservesersjanter. Dvs. 5-7 sersjanter pr side. “

informasjon til sersjanter før kvennin 2015

Triangulering for begynnere

Konseptet triangulering er den mest omfattende strategien som benyttes i hærkamp. Det kan utvikle seg til ganske komplekse systemer innimellom, men i de aller fleste tilfeller er det såre enkelt. Konseptet er at man angriper en fiende fra to forskjellige vinkler, slik at det blir vanskeligere for fienden å beskytte seg.

Det er relativt enkelt, utstyrt med en normal våpenkombinasjon, å beskytte seg mot en fiende som står foran deg. Man kan stort sett også beskytte seg og angripe denne personen, og vi kan stort sett si at oddsen er 1:1. Dersom man sloss mot 2 personer som står ved siden av hverandre, er det ikke så veldig mye vanskeligere å beskytte seg. Man kan ikke være like aggressiv tilbake, men det går stort sett greit. Dette er fordi man har begge personene i synsfeltet, man slipper å bevege sverd og skjold særlig langt for å blokkere de forskjellige angrepene, man slipper å endre posisjon for å ha tilstrekkelig kontroll, man er i balanse mot begge motstanderne.
Dersom den ene motstanderen flytter seg vekk fra den andre så endrer disse forutsetningene seg. Man har ikke begge motstanderne i synsfeltet, man må flytte våpnene mye lenger, og blir dermed langsommere, man må gjøre mer drastisk fotarbeid for å kunne angripe hver av dem og man er ute av balanse i forhold til minst en av motstanderne.

Kriteriene for en god triangulering er dermed at de to som triangulerer samtidig engasjerer samme person fra to forskjellige posisjoner, slik at vinkelen mellom dem gjør det umulig for den som trianguleres å beskytte seg mot begge to.

Hvordan man kommer i denne situasjonen er forskjellig.
Den mest tradisjonelle metoden er at de to som triangulerer (la oss kalle dem A1 og A2) beveger seg samtidig mot den som trianguleres (kaller denne B1), slik at de tre til sammen danner en likesidet trekant, dvs. 60x60x60 graders trekant. Tanken er at A1 og A2 vil så langt fra hverandre som mulig, men ikke så langt at B1 kan løpe mellom dem, og at dersom B1 angriper A1 så skal A2 rekke fram om lag samtidig og de skal kunne hjelpe hverandre. Dersom B1 beveger seg så skal A1 og A2 kontinuerlig justere trekanten ved at den ene beveger seg raskere eller den andre beveger seg bakover etc. og B1 aldri kommer ut av denne trekanten. Så beveger A1 og A2 seg nærmere og nærmere inntil de er nær nok til å angripe samtidig.

Veie ut av denne situasjonen for B1 er å sirkulere rundt det ene ytterpunktet slik at alle tre kommer på en linje, der B1 er i den ene enden, og der A1 står i veien for A2. Det lønner seg å løpe når man gjør dette, og det lønner seg å kartlegge hvilken av de to som beveger seg minst taktisk i forhold til trianguleringen. Det er raskere å løpe framover enn bakover, så om man tvinger A1 til å løpe bakover så vil man ha en god mulighet til å komme seg utenfor triangelet. Deretter vil B1 angripe først A1 og så A2 hver for seg.
Ting å se etter for å se hvem som beveger seg minst taktisk er å se hvem av dem som er mest ivrig etter å komme i kontakt. Dersom ingen er det så se hvem av motstanderne som beveger seg inn mot senter når de løper bakover. Denne er lettest å få inn på linje. Også, dersom de bytter side i trianguleringen så se hvem av dem som gjør dette…

En mer strømlinjeformet måte å komme til triangulering er når A1 og A2 kommer fra to forskjellige posisjoner fra utgangspunktet. Eller at de kommer fra samme sted men ikke samtidig. A1 løper direkte på B1 og starter en kamp med denne. A1 beveger seg slik at B1 havner med ryggen mot A2 som kommer løpende mot stedet noen sekunder seinere. A2 angriper B1 i ryggen eller flanken.

Veien ut av dette for B1 avhenger om B1 har sett A2. Om ikke så vet ikke B1 at det er en triangulering og kan gjøre lite med situasjonen. Dersom B1 ser at A2 er på vei så må B1 også prøve å posisjonere seg slik at A1 ender med ryggen mot A2. Om ikke det er mulig bør B1 løpe vekk fra A1, slik at A1 og A2 må begynne en mer tradisjonell triangulering, og benytte strategiene nevnt over.

I tillegg kommer alle trianguleringene som skjer i en linjestrid. Med sverd eller øks er man stort sett innenfor rekkevidde av 3 motstandere. Dvs. at sidemannen er i kontakt med 2 av de samme, og dennes andre sidemann er i kontakt med en av de samme. Dette gjelder i begge retninger. Man kan dermed triangulere mot 3 potensielle mål med 4 potensielle partnere. Dersom det er pålevåpen med i tillegg så utvides disse tallene. Dersom en motstander strekker seg vekk fra deg mot noen på din linje, og åpner seg og du dermed når og får drept denne personen så er det i prinsippet en triangulering. Triangulering er således hoveddelen av arbeid i linjer, enten man er den som tiltrekker seg oppmerksomhet, den som dreper eller en som hjelper disse to med å gjøre dette.

Også i Odins sirkel og andre situasjoner der 3 personer eller mer ikke er på lag men sloss alle mot alle brukes triangulering aktivt. Målet og fremgangsmåten er fortsatt det samme, og man danner en kortvarig allianse med den ene av fiendene for å ta ut den andre. Dette er en litt skummel affære, fordi alliansene snur veldig fort. Dersom man manøvrerer dårlig og havner i en dårlig posisjon, når man triangulerer, kan alliansen fort snu seg mot en. Dette er for så vidt en god øvelse for å lære seg posisjonering, så lenge alle 3 har lik våpenkombinasjon og er om lag like gode.

Man kan utdype og spesifisere triangulering i det uendelige, men det viktigste er å få en forståelse av konseptet. Konseptet er: naviger slik at man havner i en to mot en situasjon der de to er på hver sin side av den ene. Og vær en av de to…

Triangulering for begynnere