Dette var informasjonen som ble sendt ut til de som skulle være sersjanter under min øvelse på kvennin 2015. Jeg skal diskutere øvelsen i en egen post, jeg bare dropper infoen her for å ha alt på ett sted og for referanse.
“Hensikt med øvelsen:
Målet er å gjøre et forsøk på en linje med mer avansert linjemekanikk og kommandostruktur. Dette gjøres gjennom klarere oppgavefordeling og bedre oppgavebeskrivelser. Videre skal dette føre til at krigere har mer oversikt, får bedre ordre og informasjon, og dermed kan gjøre bedre valg i linjen. Det skal også maksimere resursbruken, slik at vi kan utnytte alle krigere så mye som mulig og at alle krigerne skal oppleve at de er til nytte i linjen.
Bakgrunn: Gjennomgående er det 2 ting man hører at folk klager på når vi går større linjer. Folk med erfaring har det problemet at de ikke har plass til å sloss på. Folk trenger seg for tett på, man har ikke plass til å manøvrere, man får nedsatt offensiv og defensiv evne.
Folk uten erfaring klager stort sett på at de ikke vet hva de skal gjøre. De har fått simple beskjeder som ”bare overlev”, ”slå ned spyd”, ”beskytt sidemann”, ”samarbeid med sidemann”. De gjenkjenner ikke situasjoner, er usikre på sine egne beslutninger og har lav gjennomføringsevne. De er ivrige etter å sloss fordi dette er det eneste de mestrer.
Alt for ofte ser vi at når én person dør og går ut av linja så går to til tre personer inn for å ta denne personens plass. Dette er fordi de ser behovet og fyller det raskest mulig, men ikke ser seg rundt for å se hva annet som skjer. Dette er raskeste måten å fylle behovet på, men i lengden skaper det problemer for alle andre. Det mest effektive er muligens at en person går bak og rydder opp i linja, tar ut igjen den eller de som er for mye, og setter de tilbake i reserve. Dette vil også løse de to andre klagene jeg har nevnt over.
Kommandostruktur:
Linjeleder
Flankeledere Venstre Senter Høyre (Reserve) (kan kuttes ut om antallet blir for lavt).
Sersjanter pr flanke Venstre Senter Høyre Reserve (avhengig av størrelse).
Krigere
Roller: Vi er kjent med linjeledere fra tidligere. Vi har også flankeledere. Sersjanter er også relativt kjent egentlig, det er de som går bak linja og roper. Det er denne rollen som skal utvides og konkretiseres. I tillegg skal vi ha sersjanter som har som egen oppgave å bygge, stille opp og brife reserver.
Sersjant: Mottar plan og ordre fra flankeleder så lenge det er mulig. Holder orden på linja, roper ordre, iverksetter manøvre og koordinerer gjennomføring av plan.
Rydder opp i linja, tar ut folk der det er for tett, setter inn folk der det trengs og bytter ut folk dersom det er ønskelig å bytte. (typ, bytte mellom spyd/påler og store skjold etc, eller erstatte folk som er slitne).
Identifiserer åpninger og muligheter og videreformidler disse til reservesersjanten, slik at reservene kan utføre oppdrag.
Identifiserer åpninger før de skjer, og bytter om på folk for å forsterke / forberede.
Sender overflødige folk til reserven.
Kaller inn folk fra reservene når det er behov.
Sersjanten skal ta folk ut av linja når den er for tett, og sende disse bak til reservesersjanten, som gir dem nye oppgaver.
Litt av utfordringen er å se hvor mange som kan tas ut av linja og bort til reservene, og å bytte plass på folk en del, for å se hvor mye det kan gjøres, hvor mye det forstyrrer egen linje kontra motstanderlinja og så videre. Vi vet at det er effektivt, men vi vet ikke hvor grensa går. En annen ting er at det hjelper oss å se mer strukturert på hvem som skal gjøre hva, hva slags roller vi trenger og hva slags egenskaper vi ser etter til de rollene.
Det er viktig at sersjanter ikke fungerer som trenere. De skal ikke bruke tid på å forklare ting til nybegynnere. De skal gi enkle ordre som ”gå dit”, ”gjør det” osv. disse ordrene skal følges etter beste evne, de skal ikke stilles spørsmål ved eller utdypes. Vi ser etter reaksjonsevne, ikke strategisk enighet. Folk blir satt i ukjente situasjoner, dette bygger gjenkjeningsevne.
Reservesersjant: Organiserer reserven i grupper med ledere, sørger for at de er klare til aksjon (stilt opp), gir dem oppgaver og igangsetter dem.
Følger med på flankeleder og sersjanter for å få informasjon om hvilke oppgaver som dukker opp.
Vi har flere muligheter, vi kan sette opp reserver og gi dem forhåndsoppgaver, f.eks at noen grupper har som oppgave å forsterke, noen skal presse gjennom og noen skal være løpere osv,
Eller vi setter opp gruppene og gir dem korte konsise ordre som de så gjennomfører etter beste evne. F. eks ”rydd opp bak linja der”, ”bryt gjennom der”, ”løp i flanken der”, ”bryt der og løp venstre” osv. Litt av oppgaven er å finne ut hva som er mest effektivt.
Linjeoppbygging:
En linje foran som vanlig. Folk med 2håndspyd etc. som jobber bak linja, det vanlige. Noen få reserver som står klare til å erstatte døde.
Reserver står bak i fikserte grupper. Når de får oppdrag sendes de inn. Overflødige folk sendes tilbake for å danne nye reserver. Dvs. at reservegruppene bør stå jevnt fordelt langs linja. Reservegruppene skal ta ordre fra hvem som helst.
Til øvelsen kjører vi linjer med flankebegrensninger. Vi starter med for mange folk i linja, slik at vi vet at noen må plukkes ut. Vi starter med en eller to små reservegrupper, avhengig av plan, og så bygges nye grupper ut i fra de folka som sendes bak.
Dersom vi er 70 stridende har vi 35 på hvert lag, 10 mann i hver flanke. Hver flanke har 1 sersjant, og evt. 1 sersjant for hver overlapp. To reservesersjanter. Dvs. 5-7 sersjanter pr side. “
linjestrid 