Triangulering for begynnere

Konseptet triangulering er den mest omfattende strategien som benyttes i hærkamp. Det kan utvikle seg til ganske komplekse systemer innimellom, men i de aller fleste tilfeller er det såre enkelt. Konseptet er at man angriper en fiende fra to forskjellige vinkler, slik at det blir vanskeligere for fienden å beskytte seg.

Det er relativt enkelt, utstyrt med en normal våpenkombinasjon, å beskytte seg mot en fiende som står foran deg. Man kan stort sett også beskytte seg og angripe denne personen, og vi kan stort sett si at oddsen er 1:1. Dersom man sloss mot 2 personer som står ved siden av hverandre, er det ikke så veldig mye vanskeligere å beskytte seg. Man kan ikke være like aggressiv tilbake, men det går stort sett greit. Dette er fordi man har begge personene i synsfeltet, man slipper å bevege sverd og skjold særlig langt for å blokkere de forskjellige angrepene, man slipper å endre posisjon for å ha tilstrekkelig kontroll, man er i balanse mot begge motstanderne.
Dersom den ene motstanderen flytter seg vekk fra den andre så endrer disse forutsetningene seg. Man har ikke begge motstanderne i synsfeltet, man må flytte våpnene mye lenger, og blir dermed langsommere, man må gjøre mer drastisk fotarbeid for å kunne angripe hver av dem og man er ute av balanse i forhold til minst en av motstanderne.

Kriteriene for en god triangulering er dermed at de to som triangulerer samtidig engasjerer samme person fra to forskjellige posisjoner, slik at vinkelen mellom dem gjør det umulig for den som trianguleres å beskytte seg mot begge to.

Hvordan man kommer i denne situasjonen er forskjellig.
Den mest tradisjonelle metoden er at de to som triangulerer (la oss kalle dem A1 og A2) beveger seg samtidig mot den som trianguleres (kaller denne B1), slik at de tre til sammen danner en likesidet trekant, dvs. 60x60x60 graders trekant. Tanken er at A1 og A2 vil så langt fra hverandre som mulig, men ikke så langt at B1 kan løpe mellom dem, og at dersom B1 angriper A1 så skal A2 rekke fram om lag samtidig og de skal kunne hjelpe hverandre. Dersom B1 beveger seg så skal A1 og A2 kontinuerlig justere trekanten ved at den ene beveger seg raskere eller den andre beveger seg bakover etc. og B1 aldri kommer ut av denne trekanten. Så beveger A1 og A2 seg nærmere og nærmere inntil de er nær nok til å angripe samtidig.

Veie ut av denne situasjonen for B1 er å sirkulere rundt det ene ytterpunktet slik at alle tre kommer på en linje, der B1 er i den ene enden, og der A1 står i veien for A2. Det lønner seg å løpe når man gjør dette, og det lønner seg å kartlegge hvilken av de to som beveger seg minst taktisk i forhold til trianguleringen. Det er raskere å løpe framover enn bakover, så om man tvinger A1 til å løpe bakover så vil man ha en god mulighet til å komme seg utenfor triangelet. Deretter vil B1 angripe først A1 og så A2 hver for seg.
Ting å se etter for å se hvem som beveger seg minst taktisk er å se hvem av dem som er mest ivrig etter å komme i kontakt. Dersom ingen er det så se hvem av motstanderne som beveger seg inn mot senter når de løper bakover. Denne er lettest å få inn på linje. Også, dersom de bytter side i trianguleringen så se hvem av dem som gjør dette…

En mer strømlinjeformet måte å komme til triangulering er når A1 og A2 kommer fra to forskjellige posisjoner fra utgangspunktet. Eller at de kommer fra samme sted men ikke samtidig. A1 løper direkte på B1 og starter en kamp med denne. A1 beveger seg slik at B1 havner med ryggen mot A2 som kommer løpende mot stedet noen sekunder seinere. A2 angriper B1 i ryggen eller flanken.

Veien ut av dette for B1 avhenger om B1 har sett A2. Om ikke så vet ikke B1 at det er en triangulering og kan gjøre lite med situasjonen. Dersom B1 ser at A2 er på vei så må B1 også prøve å posisjonere seg slik at A1 ender med ryggen mot A2. Om ikke det er mulig bør B1 løpe vekk fra A1, slik at A1 og A2 må begynne en mer tradisjonell triangulering, og benytte strategiene nevnt over.

I tillegg kommer alle trianguleringene som skjer i en linjestrid. Med sverd eller øks er man stort sett innenfor rekkevidde av 3 motstandere. Dvs. at sidemannen er i kontakt med 2 av de samme, og dennes andre sidemann er i kontakt med en av de samme. Dette gjelder i begge retninger. Man kan dermed triangulere mot 3 potensielle mål med 4 potensielle partnere. Dersom det er pålevåpen med i tillegg så utvides disse tallene. Dersom en motstander strekker seg vekk fra deg mot noen på din linje, og åpner seg og du dermed når og får drept denne personen så er det i prinsippet en triangulering. Triangulering er således hoveddelen av arbeid i linjer, enten man er den som tiltrekker seg oppmerksomhet, den som dreper eller en som hjelper disse to med å gjøre dette.

Også i Odins sirkel og andre situasjoner der 3 personer eller mer ikke er på lag men sloss alle mot alle brukes triangulering aktivt. Målet og fremgangsmåten er fortsatt det samme, og man danner en kortvarig allianse med den ene av fiendene for å ta ut den andre. Dette er en litt skummel affære, fordi alliansene snur veldig fort. Dersom man manøvrerer dårlig og havner i en dårlig posisjon, når man triangulerer, kan alliansen fort snu seg mot en. Dette er for så vidt en god øvelse for å lære seg posisjonering, så lenge alle 3 har lik våpenkombinasjon og er om lag like gode.

Man kan utdype og spesifisere triangulering i det uendelige, men det viktigste er å få en forståelse av konseptet. Konseptet er: naviger slik at man havner i en to mot en situasjon der de to er på hver sin side av den ene. Og vær en av de to…

Triangulering for begynnere

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s