roping i linjer, postet på facebook en gang

Hei folkens. Tenkte jeg skulle poste litt om linjestrid fram mot vinter. Det første jeg tenkte å skrive litt om er roping i linjer.
Først tenkte jeg å starte med å si at ”det er bedre å rope hva som helst enn å ikke rope noe i det hele tatt” er feil. Det er i beste fall en enkel måte å oppnå én av mange grunner til å rope på en enkel måte. Problemet er støyforurensing. Det fins en rekke gode grunner til å rope i linjer, noen av disse inneholder ’informasjon’. Støyforurensing er til hinder for informasjon, samt er unyttig. Derfor mener jeg at vi bør jobbe med å fjerne støyforurensing.
Men la oss se på hva denne forurensingen er god for.
Et godt eksempel er ordet ”push!”. Push er en kommando som repeteres gjennom de fleste linjer fra start til slutt. Betydningen av kommandoen er egentlig at man skal øke presset på motstanderen, og presse motstanderen bakover. Altså å igangsette en spesifikk manøver. Den brukes imidlertid også for å holde tempoet oppe, eller om man er på vei bakover for å snu troppene slik at linjen skal gå framover i stedet. Eller til hva som helst annet. Det er med andre ord en kommando som har mistet sin betydning og er helt utvannet.
Det den i realiteten brukes til er for å oppnå en psykologisk effekt. Takten og intensiteten som ordet ropes i beskriver intensiteten og aggresjonen (modusen) som de som roper sloss med, og dersom alle roper med i samme takt og intensitet så sloss de med samme intensitet (modus). I det minste skapes en illusjon om dette, og dette gir folk tryggheten til å sloss videre med denne intensiteten (modusen). Den psykologiske effekten heter ”rapport” (stum t) og kan vel best oversettes til ”bølgelengde” – at vi er på samme bølgelengde/ at vi deler det samme verdensbildet…
Det er skummelt å være den eneste aggressive i en linje full av passive defensive personer, men denne ropingen gir altså en betryggende effekt, der vi forstår at alle andre er like aggressive.
Hva skal så til for at dette skal fungere? Alle trenger å repetere ordren i samme takt, med samme intensitet, og de trenger å sloss så intenst som det ropes.
Hva er så problemet?
1: Når ropingen ikke passer til realitetene så mister ropingen effekten, fordi de stridende ikke lenger kan stole på det de hører. Dette fører til at de blir mer og mer passive og defensive.
2: Alle roper ikke, og dermed har ikke ropingen tilstrekkelig effekt på de som har behov for det.
3: Ropingen overdøver reelle ordre.
4: Og enda verre, hvis 1, så mister også andre reelle ordre troverdighet.
Så hva skal vi gjøre med det? Det er på en måte det vi må finne ut av nå, det er det vi skal bruke vinter til

Flere poster om roping kommer, som tar for seg andre aspekter og effekter, jeg bare deler det op for formidlingens skyld, og fordi jeg tar dette mellom jobbøktene…

En tilleggsnote til dette er at man også roper for å psyke seg opp og få nok adrenalin til å håndtere linjene og sloss så bra som man vil. Dette er litt forskjellig fordi det er en intern prosess, der vi gjør det for å påvirke oss selv (til forskjell fra hverandre).
Det som er felles for disse to grunnene til å rope er at det er mer eller mindre uviktig hva man roper, det er selve handlingen, ropingen, med intensiteten og volumet osv som har effekten.
Dersom innholdet har noe å si på akkurat dette momentet så bør vi straks slutte å kalle laget vårt for ”en” eller ”blå” eller ”banan” eller lignende, da roping av lagnavn nødvendigvis vil ha samme psykologiske potensialet.

Når vi først er inne på lagnavn; dette er nok en (mange) grunn til å rope.
I kaosfasen, eller ved kompliserte manøvrer, er den eneste måten vi klarer å se hvem som er på vårt lag og ikke, ved at vi forteller det til hverandre. Det er rimelig å anta at en person som ikke sier hvilket lag denne er på, er på det andre laget. Det fins ingen grunn til å holde hemmelig for folk på sitt eget lag, at man er på lag.
Derfor roper vi lagnavn. Taktfast, repeterende. Dersom noen ikke roper ditt lagnavn så er det meningen at du skal drepe denne personen. (Med mindre personen tydelig markerer at han/hun er død).
Det er ikke meningen at man skal rope lagnavnet gjennom hele striden. Så lenge man har en oversiktlig linje mot linje situasjon så er det ikke nødvendig (men ikke feil) å rope lagnavn. I det øyeblikket man går over i en kaosfase er lagnavnet veldig viktig.
I tillegg til å identifisere personer, gir denne ropingen oss mulighet til å navigere, slik at vi kan regruppere. De gruppene som er flinkest til å regruppere og samarbeide i kaosfasen er de som vinner. Så det er nødvendig at vi roper lagnavn så vi kan samle oss i grupper på varierende størrelse, 4 til 6 personer er vanlig, posisjonere oss i forhold til andre grupper vi er på lag med for å triangulere fienden, falle dem i ryggen etc.
I tillegg til alt dette har et godt lagnavn de samme psykologiske fordelene som er nevnt tidligere.

Ok, da har jeg tid til litt til 🙂
Roping av ordre: Det er veldig viktig at ordre når fram dit de skal! Dersom de ikke gjør det kan det ha fatale følger, og jeg har sett utallige ganger at linjer taper fordi ordre ikke når fram til linja. Det har også vært tema for mange av de treningssamlingene jeg har vært på.
Det fins flere typer ordre, og de kan skilles på forskjellig måte, så jeg velger denne:
1: standard ordre; ”hold linja” ”press” ”angrip” etc.
2: spesifikke ordre; setter i gang manøvrer av forskjellige slag.
3: sette i gang initiativ; der noen i linja tar med seg de nærmeste på noe mer spontant. ”bryt”
4: samarbeid med sidemann: gjennombrudd etc.
Dette er ordre der innholdet er det viktigste, og er derfor de viktigste at kommer fram.
Nr 1, og ofte nr 2 er ordre som linja kan gjenta når de får dem. Det vil si at når lederen gir ordren så skal alle i linja gjenta den ordren slik at vi vet at alle har fått den, og dersom det er en ordre ala press, push etc, så kan den gjentas gjennom hele offensiven.
Nr 3 og 4 kan være veldig utfordrende. Vi trente litt på dette på siste trening, der vi forsøkte å formidle mer kompleks informasjon i linja mens vi sloss. Det er mildt sagt vanskelig. Men ordre som ”bryt”, ”løp” etc skal vi i det minste kunne få fram, og jeg håper vi kan få til enkle manøvrer ganske spontant, slik som gjennombruddene vi trente på for et par uker siden.

Nå skal jeg spamme litt til om ordrer.
Hva er kriteriene for en bra ordre, og hva er det vi vil prøve å oppnå?
Den som gir ordren bør ha oversikt over situasjonen, det er viktig. Om du ikke vet hva som skjer 3 mann lenger bort så ikke gi nye ordre. Å ha den oversikten over situasjonen krever både at man fysisk er i en posisjon der man ser og hører hva som skjer, og at man har forståelsen og erfaringen til å tolke det man ser og hører. På vinter nå vil jeg anta at Sisilje, Daniel og Morgan kommer til å kontrollere linja vår.
Det er en fordel at ordrene som blir gitt reflekterer (eller gir inntrykk av) at personen som gir ordren har kontroll over situasjonen. Dette gir trygghet som de stridende trenger for å kunne vie seg 100 % til det de gjør. Det betyr at ordren gis tydelig og høyt (og uten for mye panikk i stemmen :p ). Det er ikke bra å ombestemme seg, og det er kjipt å måtte bestride andres ordre. Dette gir ikke den samme følelsen av kontroll…
Ordren må også henge sammen med virkeligheten. Dersom man står 5 mann mot 10, og man får ordren ”press dem tilbake” så sier det seg selv at de stridende ikke vil ha tiltro til ordren. Når du gir ordren så skal du ha en tro på at det du beordrer faktisk vil funke. (det er slik ordren push har blitt ødelagt gjennom flere år..).
Likevel, i de fleste tilfeller har ikke de stridende oversikt nok til å bedømme om ordren henger på greip eller ikke, så de skal gjøre som de får beskjed om. Dersom du står i linja og får beskjed om å presse, selv om det ser håpløst ut så vit at den som roper har mer informasjon enn deg, og kanskje situasjonen kun ser håpløs ut fra din vinkel.
(dersom noen konsekvent gir dårlige ordre så får man vente til en pause og be denne holde kjeft).
Det er bra om ordrene inneholder informasjon. Dersom linjen får hjelp fra en side eller lignende kan man gjerne rope denne informasjonen til linja. Slik informasjon styrker trygghetsfølelsen hos gruppa, og gjør det enklere å følge ordre.
Ellers skal ordre være lett å forstå. Om du ikke skjønner hva som blir sagt så gjør det alle andre gjør. Om du ikke er i direkte strid kan du spørre.
(Dette er litt forenklet, for at dere skal gidde å lese alt…)

Advertisement

utkast, forventninger i linjestrid. gammelt

Instruks for linjestrid, løping og kaosfase.

Hva forventer vi at en utøver i en linjestrid skal forstå, hvordan forventer vi at skal prioriteres og hva forventer vi at utøveren skal gjøre, dersom ingen andre ordre er gitt?
Denne instruksen gjelder for alle situasjoner der ingen andre ordre er gitt, eller der de ordrene som er gitt ikke lenger kan utføres eller er ugyldige på grunn av endringer i situasjon. Denne instruksen tilsidesettes av alle spesifikke ordre gitt for en strid.
Alle utøvere har ansvar for å følge med på de ordrene som blir gitt, og skaffe seg oversikt over hva som forventes av dem. Samtidig har alle ledere ansvar for å gi alle utøvere de ordrene som er nødvendig for å gjennomføre planen for striden. Dersom en utøver ikke mottar ordre fra en leder så forventer vi at denne instruksen skal følges.

Linjestrid.
Det forventes at utøver kjenner alle de vanligste ordrene, og hvordan de skal utføres. Utøveren skal videre gjenta ordre som blir gitt, for å bidra til spredning av ordren. Dersom laget havner i en situasjon der ingen gir ordre, skal noen fra laget ta over denne oppgaven. Det forventes at den som tar over oppgaven er kjent med hvordan man gir gode ordre.
Når en ordre gis forventes det at alle utøvere tar initiativ til å gjennomføre denne ordren på en trygg men effektiv måte.

En linje skal være rett og jevn. Dersom man står foran eller bak linja, når man har som oppgave å stå i den, så skal man justere sin posisjon i forhold til sidemannen på hver side. Det skal også være lik avstand mellom utøverne, som man også justerer ved å stå midt mellom sidemann på hver side. Dersom en utøver dør skal sidemann på hver side av denne trekke seg i den retningen for å unngå et hull, med mindre det fins reserver som fyller inn dette hullet.

Når en utøver dør, skal denne trekke seg baklengs ut av linja, med våpenet foran seg, og skjoldet vridd slik at man tar minst mulig plass. Dette skal gjøres hurtig, og man snur seg ikke før man har kommet seg bak linja og ikke lenger kan forstyrre de andre. Dette er for å gi plass til en erstatning, og for at motstanderlinja ikke skal kunne utnytte det kaoset som oppstår når noen dør. De som står igjen på hver side av den døde er nå ekstra utsatt for angrep fra siden, og trenger ikke ytterligere forstyrrelser. Når den døde er bak linja skal man straks markere at man er død, snu seg og gi plass til de stridende.
Dersom det er publikum og ordren er at de døde skal ligge nede så skal de ta seg til et egnet sted (og evt. spille for publikum på veien) og legge seg helt ned. Det er ikke ok å sitte på en slagmark, hodet er da i den farligste sonen av slaget. Dersom de døde ikke skal legge seg ned skal den døde ta seg vekk fra der strid foregår, og finne et godt egnet sted å vente til striden er ferdig. Inntil trær, gjerder etc. er bra. Man skal stå slik at stridende løpere ikke kan gjemme seg blant de døde, og slik at de ikke hemmes i spillet av døde personer. De døde skal hele tiden markere tydelig at de er døde, ved å holde en hånd, med eller uten våpen, over hodet, samt om mulig snu skjoldet ut inn under armen. Dersom en død ikke markerer dette godt nok skal den døde drepes på nytt.

Den utøveren som skal erstatte den døde skal gå raskt og aggressivt inn i linjen. Det forventes at denne har bedre oversikt over linjens behov, og at denne jobber med å fylle disse. Man skal være forsiktig i det man går inn i en linje, da man er ekstra sårbar, men samtidig er det et utmerket tidspunkt å gjøre et angrep. Linjen har allerede opparbeidet seg en ballanse, som har blitt forstyrret når den forrige personen døde, noe som endrer på modusen til de fleste i området. Derfor er dette et godt tidspunkt for en tempoendring/ modusendring.

Prioriteringer.
(jeg regner med en del diskusjon rundt dette!)
En del prioriteringer er avhengige av utøverens rolle, og disse diskuteres best i under kapittelet ”Roller”. Her tar jeg for meg de generelle prioriteringene for linjen.

• Linjen skal være rett, og den skal være like bred eller bredere enn motstanderlinja. Når jeg sier ”rett” så betyr ikke dette nødvendigvis at den skal være snorrett til enhver tid, dette er ikke mulig. Men linjen skal være nogen lunde rett, uten ”knær” (skarpe knekker i linjen), ingen utøvere skal stå ekstra utsatt til og det skal ikke finnes punkter der fienden kan triangulere punkter i linjen. Dersom motstanderens linje er bredere enn din egen så vil ytterpunktet typisk være triangulert. (Det finns unntak, som bokser, delte linjer etc, men disse skal være beordret fra linjeleder.)
• Ytterste person på linjen skal ikke engasjere løpere. Ytterste punktet skal forholde seg som ytterste punkt til denne blir avløst fra oppgaven av en annen utøver. Dersom det kommer en løper fra andre siden, skal denne engasjeres av enten utpekt utøver, eller av utøver nr 2 eller 3 i linjen. Denne forlater da sin post, løper bak sin egen linje og engasjerer løperen.
• Defensive roller forventes å beskytte sine sidemenn på begge sider.
• Utøvere forventes å gjenta ordre etter hvert som de ropes ut, og å ta initiativ til å følge dem så raskt som mulig, og hjelpe andre å følge dem.
• Dersom en åpning dukker opp i motstanderens linje, og en utøver tar initiativ og reagerer i forhold til denne åpningen forventets det at utøverens nærmeste følger opp dette initiativet aktivt og umiddelbart, uavhengig av om de har fått instrukser på forhånd. Instruks for gjennombrudd skal da følges, med mindre andre ordre er gitt.
• Dersom en fiende trenger seg gjennom linjen, uten å bli drept, skal en av de nærmeste utøverne i linjen følge opp situasjonen. Dersom det finns reserver bak linjen skal fienden holdes opptatt mens reserven blir påkalt. Dersom det ikke fins reserve skal utøveren rope og informere linjen, slik at utøvere med ledig kapasitet kan trekke ut og bli reserve, samt følge opp og drepe eller bistå i å drepe fienden.
• Dersom en utøver oppdager en fiende bak linjen som ingen andre har oppdaget, skal denne utøveren gå ut av linjen og følge opp denne inntrengeren på samme måte.
• Dersom man hører at en fiende er bak linjen og hjelp trengs, og man er i en situasjon som tilsier at man kan gå ut av linjen så skal man gå ut og ta rollen som reserve så lenge som trengs. Etterpå skal man gjøre en ny vurdering av rollens behov før man eventuelt går inn i linjen igjen.
• Reserver forventes å holde god oversikt over linjens behov over et større område. Reserven skal ikke engasjeres i linjen ved første og beste anledning, men vente på en strategisk bra anledning til å engasjere. En person som dør i linjen behøver ikke nødvendigvis å erstattes med en gang.
•
Funksjoner i linjer som kan påvirke.
Vi ser for oss en linje, der en liten sekvens av linjen består av personene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 etc.
Folk som beveger seg bak linja kalles R1, R2,R3 etc.

Stridende i linjer skal passe på hverandre, og holde oversikt over hva som skjer med hverandre. Det vil si at f.eks nr 3 passes på av nr 2 og nr 4, etc. dersom nr 3 angripes av spyd fra siden vil nr 2 eller 4 blokkere dette spydet ned. Dersom nr 3 dør vil nr 2 og 4 bevege seg for å tette åpningen, og dersom noen prøver å bryte gjennom linjen der nr 3 står, vil nr 2 og4 kunne drepe denne personen i ryggen. Når nr 3 dør så mister nr 2 og nr 4 beskyttelse fra denne siden, men en person som går inn i hullet vil være et lett bytte for en av disse to. De vil trekke sammen for å tette hullet, men i et ørlite øyeblikk vil det være en ubalanse, som kan utnyttes. Spyd som nr 3 skulle blokkert vil for eksempel ha lettere for å nå fram. Samtidig vil nr 2 og 4 være klar over at nr 3 er død, så de vil kunne kompensere for dette ved å bli mer defensive inntil linjen har kompensert.
Dersom 3 og 4 dør samtidig oppstår en mer interessant situasjon. Hullet etter 3 blir ikke beskyttet av nr 4 som tidligere, og hullet etter 4 blir ikke beskyttet av 3. 5 er ikke klar over at 3 er død, og 2 er ikke klar over at 4 dør. Tiden det tar for 2 og 5 å lukke hullet er mye større, og de stiller seg mye svakere for å dekke det. (Dersom dette skjer skal ideelt én reserve fylle dette hullet, deretter skal man vurdere om en reserve til skal inn i hullet.)
Videre er nr 2 og 5 mye svakere for angrep fra den siden som vender mot hullet.
En angriper kan da angripe nr 2 med ryggen delvis vendt i hullets retning, og dermed oppnå en triangulering av nr 2 uten at nr 5 kan hjelpe til. Dersom dette også gjøres mot nr 5 så vil angriperne være i en særdeles gunstig situasjon. Det vil da være minst en person til overs som kan gå gjennom hullet og angripe linjens flanke. (Dette forutsetter at linjen har trent på dette og alle vet hva deres oppgave i dette bruddet er.)
Angripersiden kan med fordel ha personer eller par med lange påler som beveger seg bak linjen, finner svake punkter i motstanderlinjen der de ved å gå aggressivt inn i linja kan lage slike åpninger og deretter assistere et gjennombrudd.

Tilbake til linja. La oss si at nr 3 dør. Dersom nr 4 har 2håndspyd, bukler eller av en annen grunn er svak defensivt, kan man angripe dette hullet sterkt. Den som angriper nr 2 kan vende ryggen noe mot hullet for å oppnå triangulering, så lenge det blir lagt meget stort press på nr 4. Når nr 4 opplever stort press, og er svak defensivt, er eneste mulighet å trekke seg bakover og legge mest mulig fokus på forsvar, og 4 kommer derfor antageligvis til å trekke bakover. I tillegg mister nr 5 sin beskyttelse fra nr 4, noe som bør utnyttes av et spyd umiddelbart.

Ok, så hva har vi sett på her? Først har vi analysert motstanderlinja, og funnet et svakt punkt.
Så har vi drept en person, nr 3. deretter har vi analysert hva som skal til for å benytte åpningen. Person 2 og 4 må trianguleres. Hva er farene med det? Nr 2 og nr 4 kan beskytte hverandre. Hvordan kan vi unngå det? I første eksempel ved å drepe nr 4 også, og triangulere 2 og 5, og dermed ha et større hull. I andre eksempel ved å velge et hull der den ene siden, nr 4, er ekstra svak og kan presses vekk fra hullet, slik at 2 og 5 kan trianguleres.
På dette tidspunktet skal en eller flere angripere være igjennom hullet. Denne/disse skal da ikke angripe nr 2 eller 5 (eller den som står på hvert hjørne av hullet), men enten angripe lenger bort langs linjen, eller løpe til et annet strategisk sted for å angripe der (da er vi over på løperens forskjellige roller…)

Så: 1 hvor skal vi lage hull?
2 hva skal til for å lage den?
3 hva er farene?
4 hvordan unngå dem?
5 hvordan utnytter vi situasjonen videre?