roping i linjer, postet på facebook en gang

Hei folkens. Tenkte jeg skulle poste litt om linjestrid fram mot vinter. Det første jeg tenkte å skrive litt om er roping i linjer.
Først tenkte jeg å starte med å si at ”det er bedre å rope hva som helst enn å ikke rope noe i det hele tatt” er feil. Det er i beste fall en enkel måte å oppnå én av mange grunner til å rope på en enkel måte. Problemet er støyforurensing. Det fins en rekke gode grunner til å rope i linjer, noen av disse inneholder ’informasjon’. Støyforurensing er til hinder for informasjon, samt er unyttig. Derfor mener jeg at vi bør jobbe med å fjerne støyforurensing.
Men la oss se på hva denne forurensingen er god for.
Et godt eksempel er ordet ”push!”. Push er en kommando som repeteres gjennom de fleste linjer fra start til slutt. Betydningen av kommandoen er egentlig at man skal øke presset på motstanderen, og presse motstanderen bakover. Altså å igangsette en spesifikk manøver. Den brukes imidlertid også for å holde tempoet oppe, eller om man er på vei bakover for å snu troppene slik at linjen skal gå framover i stedet. Eller til hva som helst annet. Det er med andre ord en kommando som har mistet sin betydning og er helt utvannet.
Det den i realiteten brukes til er for å oppnå en psykologisk effekt. Takten og intensiteten som ordet ropes i beskriver intensiteten og aggresjonen (modusen) som de som roper sloss med, og dersom alle roper med i samme takt og intensitet så sloss de med samme intensitet (modus). I det minste skapes en illusjon om dette, og dette gir folk tryggheten til å sloss videre med denne intensiteten (modusen). Den psykologiske effekten heter ”rapport” (stum t) og kan vel best oversettes til ”bølgelengde” – at vi er på samme bølgelengde/ at vi deler det samme verdensbildet…
Det er skummelt å være den eneste aggressive i en linje full av passive defensive personer, men denne ropingen gir altså en betryggende effekt, der vi forstår at alle andre er like aggressive.
Hva skal så til for at dette skal fungere? Alle trenger å repetere ordren i samme takt, med samme intensitet, og de trenger å sloss så intenst som det ropes.
Hva er så problemet?
1: Når ropingen ikke passer til realitetene så mister ropingen effekten, fordi de stridende ikke lenger kan stole på det de hører. Dette fører til at de blir mer og mer passive og defensive.
2: Alle roper ikke, og dermed har ikke ropingen tilstrekkelig effekt på de som har behov for det.
3: Ropingen overdøver reelle ordre.
4: Og enda verre, hvis 1, så mister også andre reelle ordre troverdighet.
Så hva skal vi gjøre med det? Det er på en måte det vi må finne ut av nå, det er det vi skal bruke vinter til

Flere poster om roping kommer, som tar for seg andre aspekter og effekter, jeg bare deler det op for formidlingens skyld, og fordi jeg tar dette mellom jobbøktene…

En tilleggsnote til dette er at man også roper for å psyke seg opp og få nok adrenalin til å håndtere linjene og sloss så bra som man vil. Dette er litt forskjellig fordi det er en intern prosess, der vi gjør det for å påvirke oss selv (til forskjell fra hverandre).
Det som er felles for disse to grunnene til å rope er at det er mer eller mindre uviktig hva man roper, det er selve handlingen, ropingen, med intensiteten og volumet osv som har effekten.
Dersom innholdet har noe å si på akkurat dette momentet så bør vi straks slutte å kalle laget vårt for ”en” eller ”blå” eller ”banan” eller lignende, da roping av lagnavn nødvendigvis vil ha samme psykologiske potensialet.

Når vi først er inne på lagnavn; dette er nok en (mange) grunn til å rope.
I kaosfasen, eller ved kompliserte manøvrer, er den eneste måten vi klarer å se hvem som er på vårt lag og ikke, ved at vi forteller det til hverandre. Det er rimelig å anta at en person som ikke sier hvilket lag denne er på, er på det andre laget. Det fins ingen grunn til å holde hemmelig for folk på sitt eget lag, at man er på lag.
Derfor roper vi lagnavn. Taktfast, repeterende. Dersom noen ikke roper ditt lagnavn så er det meningen at du skal drepe denne personen. (Med mindre personen tydelig markerer at han/hun er død).
Det er ikke meningen at man skal rope lagnavnet gjennom hele striden. Så lenge man har en oversiktlig linje mot linje situasjon så er det ikke nødvendig (men ikke feil) å rope lagnavn. I det øyeblikket man går over i en kaosfase er lagnavnet veldig viktig.
I tillegg til å identifisere personer, gir denne ropingen oss mulighet til å navigere, slik at vi kan regruppere. De gruppene som er flinkest til å regruppere og samarbeide i kaosfasen er de som vinner. Så det er nødvendig at vi roper lagnavn så vi kan samle oss i grupper på varierende størrelse, 4 til 6 personer er vanlig, posisjonere oss i forhold til andre grupper vi er på lag med for å triangulere fienden, falle dem i ryggen etc.
I tillegg til alt dette har et godt lagnavn de samme psykologiske fordelene som er nevnt tidligere.

Ok, da har jeg tid til litt til 🙂
Roping av ordre: Det er veldig viktig at ordre når fram dit de skal! Dersom de ikke gjør det kan det ha fatale følger, og jeg har sett utallige ganger at linjer taper fordi ordre ikke når fram til linja. Det har også vært tema for mange av de treningssamlingene jeg har vært på.
Det fins flere typer ordre, og de kan skilles på forskjellig måte, så jeg velger denne:
1: standard ordre; ”hold linja” ”press” ”angrip” etc.
2: spesifikke ordre; setter i gang manøvrer av forskjellige slag.
3: sette i gang initiativ; der noen i linja tar med seg de nærmeste på noe mer spontant. ”bryt”
4: samarbeid med sidemann: gjennombrudd etc.
Dette er ordre der innholdet er det viktigste, og er derfor de viktigste at kommer fram.
Nr 1, og ofte nr 2 er ordre som linja kan gjenta når de får dem. Det vil si at når lederen gir ordren så skal alle i linja gjenta den ordren slik at vi vet at alle har fått den, og dersom det er en ordre ala press, push etc, så kan den gjentas gjennom hele offensiven.
Nr 3 og 4 kan være veldig utfordrende. Vi trente litt på dette på siste trening, der vi forsøkte å formidle mer kompleks informasjon i linja mens vi sloss. Det er mildt sagt vanskelig. Men ordre som ”bryt”, ”løp” etc skal vi i det minste kunne få fram, og jeg håper vi kan få til enkle manøvrer ganske spontant, slik som gjennombruddene vi trente på for et par uker siden.

Nå skal jeg spamme litt til om ordrer.
Hva er kriteriene for en bra ordre, og hva er det vi vil prøve å oppnå?
Den som gir ordren bør ha oversikt over situasjonen, det er viktig. Om du ikke vet hva som skjer 3 mann lenger bort så ikke gi nye ordre. Å ha den oversikten over situasjonen krever både at man fysisk er i en posisjon der man ser og hører hva som skjer, og at man har forståelsen og erfaringen til å tolke det man ser og hører. På vinter nå vil jeg anta at Sisilje, Daniel og Morgan kommer til å kontrollere linja vår.
Det er en fordel at ordrene som blir gitt reflekterer (eller gir inntrykk av) at personen som gir ordren har kontroll over situasjonen. Dette gir trygghet som de stridende trenger for å kunne vie seg 100 % til det de gjør. Det betyr at ordren gis tydelig og høyt (og uten for mye panikk i stemmen :p ). Det er ikke bra å ombestemme seg, og det er kjipt å måtte bestride andres ordre. Dette gir ikke den samme følelsen av kontroll…
Ordren må også henge sammen med virkeligheten. Dersom man står 5 mann mot 10, og man får ordren ”press dem tilbake” så sier det seg selv at de stridende ikke vil ha tiltro til ordren. Når du gir ordren så skal du ha en tro på at det du beordrer faktisk vil funke. (det er slik ordren push har blitt ødelagt gjennom flere år..).
Likevel, i de fleste tilfeller har ikke de stridende oversikt nok til å bedømme om ordren henger på greip eller ikke, så de skal gjøre som de får beskjed om. Dersom du står i linja og får beskjed om å presse, selv om det ser håpløst ut så vit at den som roper har mer informasjon enn deg, og kanskje situasjonen kun ser håpløs ut fra din vinkel.
(dersom noen konsekvent gir dårlige ordre så får man vente til en pause og be denne holde kjeft).
Det er bra om ordrene inneholder informasjon. Dersom linjen får hjelp fra en side eller lignende kan man gjerne rope denne informasjonen til linja. Slik informasjon styrker trygghetsfølelsen hos gruppa, og gjør det enklere å følge ordre.
Ellers skal ordre være lett å forstå. Om du ikke skjønner hva som blir sagt så gjør det alle andre gjør. Om du ikke er i direkte strid kan du spørre.
(Dette er litt forenklet, for at dere skal gidde å lese alt…)

roping i linjer, postet på facebook en gang

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s