roping i linjer, postet på facebook en gang

Hei folkens. Tenkte jeg skulle poste litt om linjestrid fram mot vinter. Det første jeg tenkte å skrive litt om er roping i linjer.
Først tenkte jeg å starte med å si at ”det er bedre å rope hva som helst enn å ikke rope noe i det hele tatt” er feil. Det er i beste fall en enkel måte å oppnå én av mange grunner til å rope på en enkel måte. Problemet er støyforurensing. Det fins en rekke gode grunner til å rope i linjer, noen av disse inneholder ’informasjon’. Støyforurensing er til hinder for informasjon, samt er unyttig. Derfor mener jeg at vi bør jobbe med å fjerne støyforurensing.
Men la oss se på hva denne forurensingen er god for.
Et godt eksempel er ordet ”push!”. Push er en kommando som repeteres gjennom de fleste linjer fra start til slutt. Betydningen av kommandoen er egentlig at man skal øke presset på motstanderen, og presse motstanderen bakover. Altså å igangsette en spesifikk manøver. Den brukes imidlertid også for å holde tempoet oppe, eller om man er på vei bakover for å snu troppene slik at linjen skal gå framover i stedet. Eller til hva som helst annet. Det er med andre ord en kommando som har mistet sin betydning og er helt utvannet.
Det den i realiteten brukes til er for å oppnå en psykologisk effekt. Takten og intensiteten som ordet ropes i beskriver intensiteten og aggresjonen (modusen) som de som roper sloss med, og dersom alle roper med i samme takt og intensitet så sloss de med samme intensitet (modus). I det minste skapes en illusjon om dette, og dette gir folk tryggheten til å sloss videre med denne intensiteten (modusen). Den psykologiske effekten heter ”rapport” (stum t) og kan vel best oversettes til ”bølgelengde” – at vi er på samme bølgelengde/ at vi deler det samme verdensbildet…
Det er skummelt å være den eneste aggressive i en linje full av passive defensive personer, men denne ropingen gir altså en betryggende effekt, der vi forstår at alle andre er like aggressive.
Hva skal så til for at dette skal fungere? Alle trenger å repetere ordren i samme takt, med samme intensitet, og de trenger å sloss så intenst som det ropes.
Hva er så problemet?
1: Når ropingen ikke passer til realitetene så mister ropingen effekten, fordi de stridende ikke lenger kan stole på det de hører. Dette fører til at de blir mer og mer passive og defensive.
2: Alle roper ikke, og dermed har ikke ropingen tilstrekkelig effekt på de som har behov for det.
3: Ropingen overdøver reelle ordre.
4: Og enda verre, hvis 1, så mister også andre reelle ordre troverdighet.
Så hva skal vi gjøre med det? Det er på en måte det vi må finne ut av nå, det er det vi skal bruke vinter til

Flere poster om roping kommer, som tar for seg andre aspekter og effekter, jeg bare deler det op for formidlingens skyld, og fordi jeg tar dette mellom jobbøktene…

En tilleggsnote til dette er at man også roper for å psyke seg opp og få nok adrenalin til å håndtere linjene og sloss så bra som man vil. Dette er litt forskjellig fordi det er en intern prosess, der vi gjør det for å påvirke oss selv (til forskjell fra hverandre).
Det som er felles for disse to grunnene til å rope er at det er mer eller mindre uviktig hva man roper, det er selve handlingen, ropingen, med intensiteten og volumet osv som har effekten.
Dersom innholdet har noe å si på akkurat dette momentet så bør vi straks slutte å kalle laget vårt for ”en” eller ”blå” eller ”banan” eller lignende, da roping av lagnavn nødvendigvis vil ha samme psykologiske potensialet.

Når vi først er inne på lagnavn; dette er nok en (mange) grunn til å rope.
I kaosfasen, eller ved kompliserte manøvrer, er den eneste måten vi klarer å se hvem som er på vårt lag og ikke, ved at vi forteller det til hverandre. Det er rimelig å anta at en person som ikke sier hvilket lag denne er på, er på det andre laget. Det fins ingen grunn til å holde hemmelig for folk på sitt eget lag, at man er på lag.
Derfor roper vi lagnavn. Taktfast, repeterende. Dersom noen ikke roper ditt lagnavn så er det meningen at du skal drepe denne personen. (Med mindre personen tydelig markerer at han/hun er død).
Det er ikke meningen at man skal rope lagnavnet gjennom hele striden. Så lenge man har en oversiktlig linje mot linje situasjon så er det ikke nødvendig (men ikke feil) å rope lagnavn. I det øyeblikket man går over i en kaosfase er lagnavnet veldig viktig.
I tillegg til å identifisere personer, gir denne ropingen oss mulighet til å navigere, slik at vi kan regruppere. De gruppene som er flinkest til å regruppere og samarbeide i kaosfasen er de som vinner. Så det er nødvendig at vi roper lagnavn så vi kan samle oss i grupper på varierende størrelse, 4 til 6 personer er vanlig, posisjonere oss i forhold til andre grupper vi er på lag med for å triangulere fienden, falle dem i ryggen etc.
I tillegg til alt dette har et godt lagnavn de samme psykologiske fordelene som er nevnt tidligere.

Ok, da har jeg tid til litt til 🙂
Roping av ordre: Det er veldig viktig at ordre når fram dit de skal! Dersom de ikke gjør det kan det ha fatale følger, og jeg har sett utallige ganger at linjer taper fordi ordre ikke når fram til linja. Det har også vært tema for mange av de treningssamlingene jeg har vært på.
Det fins flere typer ordre, og de kan skilles på forskjellig måte, så jeg velger denne:
1: standard ordre; ”hold linja” ”press” ”angrip” etc.
2: spesifikke ordre; setter i gang manøvrer av forskjellige slag.
3: sette i gang initiativ; der noen i linja tar med seg de nærmeste på noe mer spontant. ”bryt”
4: samarbeid med sidemann: gjennombrudd etc.
Dette er ordre der innholdet er det viktigste, og er derfor de viktigste at kommer fram.
Nr 1, og ofte nr 2 er ordre som linja kan gjenta når de får dem. Det vil si at når lederen gir ordren så skal alle i linja gjenta den ordren slik at vi vet at alle har fått den, og dersom det er en ordre ala press, push etc, så kan den gjentas gjennom hele offensiven.
Nr 3 og 4 kan være veldig utfordrende. Vi trente litt på dette på siste trening, der vi forsøkte å formidle mer kompleks informasjon i linja mens vi sloss. Det er mildt sagt vanskelig. Men ordre som ”bryt”, ”løp” etc skal vi i det minste kunne få fram, og jeg håper vi kan få til enkle manøvrer ganske spontant, slik som gjennombruddene vi trente på for et par uker siden.

Nå skal jeg spamme litt til om ordrer.
Hva er kriteriene for en bra ordre, og hva er det vi vil prøve å oppnå?
Den som gir ordren bør ha oversikt over situasjonen, det er viktig. Om du ikke vet hva som skjer 3 mann lenger bort så ikke gi nye ordre. Å ha den oversikten over situasjonen krever både at man fysisk er i en posisjon der man ser og hører hva som skjer, og at man har forståelsen og erfaringen til å tolke det man ser og hører. På vinter nå vil jeg anta at Sisilje, Daniel og Morgan kommer til å kontrollere linja vår.
Det er en fordel at ordrene som blir gitt reflekterer (eller gir inntrykk av) at personen som gir ordren har kontroll over situasjonen. Dette gir trygghet som de stridende trenger for å kunne vie seg 100 % til det de gjør. Det betyr at ordren gis tydelig og høyt (og uten for mye panikk i stemmen :p ). Det er ikke bra å ombestemme seg, og det er kjipt å måtte bestride andres ordre. Dette gir ikke den samme følelsen av kontroll…
Ordren må også henge sammen med virkeligheten. Dersom man står 5 mann mot 10, og man får ordren ”press dem tilbake” så sier det seg selv at de stridende ikke vil ha tiltro til ordren. Når du gir ordren så skal du ha en tro på at det du beordrer faktisk vil funke. (det er slik ordren push har blitt ødelagt gjennom flere år..).
Likevel, i de fleste tilfeller har ikke de stridende oversikt nok til å bedømme om ordren henger på greip eller ikke, så de skal gjøre som de får beskjed om. Dersom du står i linja og får beskjed om å presse, selv om det ser håpløst ut så vit at den som roper har mer informasjon enn deg, og kanskje situasjonen kun ser håpløs ut fra din vinkel.
(dersom noen konsekvent gir dårlige ordre så får man vente til en pause og be denne holde kjeft).
Det er bra om ordrene inneholder informasjon. Dersom linjen får hjelp fra en side eller lignende kan man gjerne rope denne informasjonen til linja. Slik informasjon styrker trygghetsfølelsen hos gruppa, og gjør det enklere å følge ordre.
Ellers skal ordre være lett å forstå. Om du ikke skjønner hva som blir sagt så gjør det alle andre gjør. Om du ikke er i direkte strid kan du spørre.
(Dette er litt forenklet, for at dere skal gidde å lese alt…)

Advertisement

utkast, forventninger i linjestrid. gammelt

Instruks for linjestrid, løping og kaosfase.

Hva forventer vi at en utøver i en linjestrid skal forstå, hvordan forventer vi at skal prioriteres og hva forventer vi at utøveren skal gjøre, dersom ingen andre ordre er gitt?
Denne instruksen gjelder for alle situasjoner der ingen andre ordre er gitt, eller der de ordrene som er gitt ikke lenger kan utføres eller er ugyldige på grunn av endringer i situasjon. Denne instruksen tilsidesettes av alle spesifikke ordre gitt for en strid.
Alle utøvere har ansvar for å følge med på de ordrene som blir gitt, og skaffe seg oversikt over hva som forventes av dem. Samtidig har alle ledere ansvar for å gi alle utøvere de ordrene som er nødvendig for å gjennomføre planen for striden. Dersom en utøver ikke mottar ordre fra en leder så forventer vi at denne instruksen skal følges.

Linjestrid.
Det forventes at utøver kjenner alle de vanligste ordrene, og hvordan de skal utføres. Utøveren skal videre gjenta ordre som blir gitt, for å bidra til spredning av ordren. Dersom laget havner i en situasjon der ingen gir ordre, skal noen fra laget ta over denne oppgaven. Det forventes at den som tar over oppgaven er kjent med hvordan man gir gode ordre.
Når en ordre gis forventes det at alle utøvere tar initiativ til å gjennomføre denne ordren på en trygg men effektiv måte.

En linje skal være rett og jevn. Dersom man står foran eller bak linja, når man har som oppgave å stå i den, så skal man justere sin posisjon i forhold til sidemannen på hver side. Det skal også være lik avstand mellom utøverne, som man også justerer ved å stå midt mellom sidemann på hver side. Dersom en utøver dør skal sidemann på hver side av denne trekke seg i den retningen for å unngå et hull, med mindre det fins reserver som fyller inn dette hullet.

Når en utøver dør, skal denne trekke seg baklengs ut av linja, med våpenet foran seg, og skjoldet vridd slik at man tar minst mulig plass. Dette skal gjøres hurtig, og man snur seg ikke før man har kommet seg bak linja og ikke lenger kan forstyrre de andre. Dette er for å gi plass til en erstatning, og for at motstanderlinja ikke skal kunne utnytte det kaoset som oppstår når noen dør. De som står igjen på hver side av den døde er nå ekstra utsatt for angrep fra siden, og trenger ikke ytterligere forstyrrelser. Når den døde er bak linja skal man straks markere at man er død, snu seg og gi plass til de stridende.
Dersom det er publikum og ordren er at de døde skal ligge nede så skal de ta seg til et egnet sted (og evt. spille for publikum på veien) og legge seg helt ned. Det er ikke ok å sitte på en slagmark, hodet er da i den farligste sonen av slaget. Dersom de døde ikke skal legge seg ned skal den døde ta seg vekk fra der strid foregår, og finne et godt egnet sted å vente til striden er ferdig. Inntil trær, gjerder etc. er bra. Man skal stå slik at stridende løpere ikke kan gjemme seg blant de døde, og slik at de ikke hemmes i spillet av døde personer. De døde skal hele tiden markere tydelig at de er døde, ved å holde en hånd, med eller uten våpen, over hodet, samt om mulig snu skjoldet ut inn under armen. Dersom en død ikke markerer dette godt nok skal den døde drepes på nytt.

Den utøveren som skal erstatte den døde skal gå raskt og aggressivt inn i linjen. Det forventes at denne har bedre oversikt over linjens behov, og at denne jobber med å fylle disse. Man skal være forsiktig i det man går inn i en linje, da man er ekstra sårbar, men samtidig er det et utmerket tidspunkt å gjøre et angrep. Linjen har allerede opparbeidet seg en ballanse, som har blitt forstyrret når den forrige personen døde, noe som endrer på modusen til de fleste i området. Derfor er dette et godt tidspunkt for en tempoendring/ modusendring.

Prioriteringer.
(jeg regner med en del diskusjon rundt dette!)
En del prioriteringer er avhengige av utøverens rolle, og disse diskuteres best i under kapittelet ”Roller”. Her tar jeg for meg de generelle prioriteringene for linjen.

• Linjen skal være rett, og den skal være like bred eller bredere enn motstanderlinja. Når jeg sier ”rett” så betyr ikke dette nødvendigvis at den skal være snorrett til enhver tid, dette er ikke mulig. Men linjen skal være nogen lunde rett, uten ”knær” (skarpe knekker i linjen), ingen utøvere skal stå ekstra utsatt til og det skal ikke finnes punkter der fienden kan triangulere punkter i linjen. Dersom motstanderens linje er bredere enn din egen så vil ytterpunktet typisk være triangulert. (Det finns unntak, som bokser, delte linjer etc, men disse skal være beordret fra linjeleder.)
• Ytterste person på linjen skal ikke engasjere løpere. Ytterste punktet skal forholde seg som ytterste punkt til denne blir avløst fra oppgaven av en annen utøver. Dersom det kommer en løper fra andre siden, skal denne engasjeres av enten utpekt utøver, eller av utøver nr 2 eller 3 i linjen. Denne forlater da sin post, løper bak sin egen linje og engasjerer løperen.
• Defensive roller forventes å beskytte sine sidemenn på begge sider.
• Utøvere forventes å gjenta ordre etter hvert som de ropes ut, og å ta initiativ til å følge dem så raskt som mulig, og hjelpe andre å følge dem.
• Dersom en åpning dukker opp i motstanderens linje, og en utøver tar initiativ og reagerer i forhold til denne åpningen forventets det at utøverens nærmeste følger opp dette initiativet aktivt og umiddelbart, uavhengig av om de har fått instrukser på forhånd. Instruks for gjennombrudd skal da følges, med mindre andre ordre er gitt.
• Dersom en fiende trenger seg gjennom linjen, uten å bli drept, skal en av de nærmeste utøverne i linjen følge opp situasjonen. Dersom det finns reserver bak linjen skal fienden holdes opptatt mens reserven blir påkalt. Dersom det ikke fins reserve skal utøveren rope og informere linjen, slik at utøvere med ledig kapasitet kan trekke ut og bli reserve, samt følge opp og drepe eller bistå i å drepe fienden.
• Dersom en utøver oppdager en fiende bak linjen som ingen andre har oppdaget, skal denne utøveren gå ut av linjen og følge opp denne inntrengeren på samme måte.
• Dersom man hører at en fiende er bak linjen og hjelp trengs, og man er i en situasjon som tilsier at man kan gå ut av linjen så skal man gå ut og ta rollen som reserve så lenge som trengs. Etterpå skal man gjøre en ny vurdering av rollens behov før man eventuelt går inn i linjen igjen.
• Reserver forventes å holde god oversikt over linjens behov over et større område. Reserven skal ikke engasjeres i linjen ved første og beste anledning, men vente på en strategisk bra anledning til å engasjere. En person som dør i linjen behøver ikke nødvendigvis å erstattes med en gang.
•
Funksjoner i linjer som kan påvirke.
Vi ser for oss en linje, der en liten sekvens av linjen består av personene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 etc.
Folk som beveger seg bak linja kalles R1, R2,R3 etc.

Stridende i linjer skal passe på hverandre, og holde oversikt over hva som skjer med hverandre. Det vil si at f.eks nr 3 passes på av nr 2 og nr 4, etc. dersom nr 3 angripes av spyd fra siden vil nr 2 eller 4 blokkere dette spydet ned. Dersom nr 3 dør vil nr 2 og 4 bevege seg for å tette åpningen, og dersom noen prøver å bryte gjennom linjen der nr 3 står, vil nr 2 og4 kunne drepe denne personen i ryggen. Når nr 3 dør så mister nr 2 og nr 4 beskyttelse fra denne siden, men en person som går inn i hullet vil være et lett bytte for en av disse to. De vil trekke sammen for å tette hullet, men i et ørlite øyeblikk vil det være en ubalanse, som kan utnyttes. Spyd som nr 3 skulle blokkert vil for eksempel ha lettere for å nå fram. Samtidig vil nr 2 og 4 være klar over at nr 3 er død, så de vil kunne kompensere for dette ved å bli mer defensive inntil linjen har kompensert.
Dersom 3 og 4 dør samtidig oppstår en mer interessant situasjon. Hullet etter 3 blir ikke beskyttet av nr 4 som tidligere, og hullet etter 4 blir ikke beskyttet av 3. 5 er ikke klar over at 3 er død, og 2 er ikke klar over at 4 dør. Tiden det tar for 2 og 5 å lukke hullet er mye større, og de stiller seg mye svakere for å dekke det. (Dersom dette skjer skal ideelt én reserve fylle dette hullet, deretter skal man vurdere om en reserve til skal inn i hullet.)
Videre er nr 2 og 5 mye svakere for angrep fra den siden som vender mot hullet.
En angriper kan da angripe nr 2 med ryggen delvis vendt i hullets retning, og dermed oppnå en triangulering av nr 2 uten at nr 5 kan hjelpe til. Dersom dette også gjøres mot nr 5 så vil angriperne være i en særdeles gunstig situasjon. Det vil da være minst en person til overs som kan gå gjennom hullet og angripe linjens flanke. (Dette forutsetter at linjen har trent på dette og alle vet hva deres oppgave i dette bruddet er.)
Angripersiden kan med fordel ha personer eller par med lange påler som beveger seg bak linjen, finner svake punkter i motstanderlinjen der de ved å gå aggressivt inn i linja kan lage slike åpninger og deretter assistere et gjennombrudd.

Tilbake til linja. La oss si at nr 3 dør. Dersom nr 4 har 2håndspyd, bukler eller av en annen grunn er svak defensivt, kan man angripe dette hullet sterkt. Den som angriper nr 2 kan vende ryggen noe mot hullet for å oppnå triangulering, så lenge det blir lagt meget stort press på nr 4. Når nr 4 opplever stort press, og er svak defensivt, er eneste mulighet å trekke seg bakover og legge mest mulig fokus på forsvar, og 4 kommer derfor antageligvis til å trekke bakover. I tillegg mister nr 5 sin beskyttelse fra nr 4, noe som bør utnyttes av et spyd umiddelbart.

Ok, så hva har vi sett på her? Først har vi analysert motstanderlinja, og funnet et svakt punkt.
Så har vi drept en person, nr 3. deretter har vi analysert hva som skal til for å benytte åpningen. Person 2 og 4 må trianguleres. Hva er farene med det? Nr 2 og nr 4 kan beskytte hverandre. Hvordan kan vi unngå det? I første eksempel ved å drepe nr 4 også, og triangulere 2 og 5, og dermed ha et større hull. I andre eksempel ved å velge et hull der den ene siden, nr 4, er ekstra svak og kan presses vekk fra hullet, slik at 2 og 5 kan trianguleres.
På dette tidspunktet skal en eller flere angripere være igjennom hullet. Denne/disse skal da ikke angripe nr 2 eller 5 (eller den som står på hvert hjørne av hullet), men enten angripe lenger bort langs linjen, eller løpe til et annet strategisk sted for å angripe der (da er vi over på løperens forskjellige roller…)

Så: 1 hvor skal vi lage hull?
2 hva skal til for å lage den?
3 hva er farene?
4 hvordan unngå dem?
5 hvordan utnytter vi situasjonen videre?

Triangulering for begynnere

Konseptet triangulering er den mest omfattende strategien som benyttes i hærkamp. Det kan utvikle seg til ganske komplekse systemer innimellom, men i de aller fleste tilfeller er det såre enkelt. Konseptet er at man angriper en fiende fra to forskjellige vinkler, slik at det blir vanskeligere for fienden å beskytte seg.

Det er relativt enkelt, utstyrt med en normal våpenkombinasjon, å beskytte seg mot en fiende som står foran deg. Man kan stort sett også beskytte seg og angripe denne personen, og vi kan stort sett si at oddsen er 1:1. Dersom man sloss mot 2 personer som står ved siden av hverandre, er det ikke så veldig mye vanskeligere å beskytte seg. Man kan ikke være like aggressiv tilbake, men det går stort sett greit. Dette er fordi man har begge personene i synsfeltet, man slipper å bevege sverd og skjold særlig langt for å blokkere de forskjellige angrepene, man slipper å endre posisjon for å ha tilstrekkelig kontroll, man er i balanse mot begge motstanderne.
Dersom den ene motstanderen flytter seg vekk fra den andre så endrer disse forutsetningene seg. Man har ikke begge motstanderne i synsfeltet, man må flytte våpnene mye lenger, og blir dermed langsommere, man må gjøre mer drastisk fotarbeid for å kunne angripe hver av dem og man er ute av balanse i forhold til minst en av motstanderne.

Kriteriene for en god triangulering er dermed at de to som triangulerer samtidig engasjerer samme person fra to forskjellige posisjoner, slik at vinkelen mellom dem gjør det umulig for den som trianguleres å beskytte seg mot begge to.

Hvordan man kommer i denne situasjonen er forskjellig.
Den mest tradisjonelle metoden er at de to som triangulerer (la oss kalle dem A1 og A2) beveger seg samtidig mot den som trianguleres (kaller denne B1), slik at de tre til sammen danner en likesidet trekant, dvs. 60x60x60 graders trekant. Tanken er at A1 og A2 vil så langt fra hverandre som mulig, men ikke så langt at B1 kan løpe mellom dem, og at dersom B1 angriper A1 så skal A2 rekke fram om lag samtidig og de skal kunne hjelpe hverandre. Dersom B1 beveger seg så skal A1 og A2 kontinuerlig justere trekanten ved at den ene beveger seg raskere eller den andre beveger seg bakover etc. og B1 aldri kommer ut av denne trekanten. Så beveger A1 og A2 seg nærmere og nærmere inntil de er nær nok til å angripe samtidig.

Veie ut av denne situasjonen for B1 er å sirkulere rundt det ene ytterpunktet slik at alle tre kommer på en linje, der B1 er i den ene enden, og der A1 står i veien for A2. Det lønner seg å løpe når man gjør dette, og det lønner seg å kartlegge hvilken av de to som beveger seg minst taktisk i forhold til trianguleringen. Det er raskere å løpe framover enn bakover, så om man tvinger A1 til å løpe bakover så vil man ha en god mulighet til å komme seg utenfor triangelet. Deretter vil B1 angripe først A1 og så A2 hver for seg.
Ting å se etter for å se hvem som beveger seg minst taktisk er å se hvem av dem som er mest ivrig etter å komme i kontakt. Dersom ingen er det så se hvem av motstanderne som beveger seg inn mot senter når de løper bakover. Denne er lettest å få inn på linje. Også, dersom de bytter side i trianguleringen så se hvem av dem som gjør dette…

En mer strømlinjeformet måte å komme til triangulering er når A1 og A2 kommer fra to forskjellige posisjoner fra utgangspunktet. Eller at de kommer fra samme sted men ikke samtidig. A1 løper direkte på B1 og starter en kamp med denne. A1 beveger seg slik at B1 havner med ryggen mot A2 som kommer løpende mot stedet noen sekunder seinere. A2 angriper B1 i ryggen eller flanken.

Veien ut av dette for B1 avhenger om B1 har sett A2. Om ikke så vet ikke B1 at det er en triangulering og kan gjøre lite med situasjonen. Dersom B1 ser at A2 er på vei så må B1 også prøve å posisjonere seg slik at A1 ender med ryggen mot A2. Om ikke det er mulig bør B1 løpe vekk fra A1, slik at A1 og A2 må begynne en mer tradisjonell triangulering, og benytte strategiene nevnt over.

I tillegg kommer alle trianguleringene som skjer i en linjestrid. Med sverd eller øks er man stort sett innenfor rekkevidde av 3 motstandere. Dvs. at sidemannen er i kontakt med 2 av de samme, og dennes andre sidemann er i kontakt med en av de samme. Dette gjelder i begge retninger. Man kan dermed triangulere mot 3 potensielle mål med 4 potensielle partnere. Dersom det er pålevåpen med i tillegg så utvides disse tallene. Dersom en motstander strekker seg vekk fra deg mot noen på din linje, og åpner seg og du dermed når og får drept denne personen så er det i prinsippet en triangulering. Triangulering er således hoveddelen av arbeid i linjer, enten man er den som tiltrekker seg oppmerksomhet, den som dreper eller en som hjelper disse to med å gjøre dette.

Også i Odins sirkel og andre situasjoner der 3 personer eller mer ikke er på lag men sloss alle mot alle brukes triangulering aktivt. Målet og fremgangsmåten er fortsatt det samme, og man danner en kortvarig allianse med den ene av fiendene for å ta ut den andre. Dette er en litt skummel affære, fordi alliansene snur veldig fort. Dersom man manøvrerer dårlig og havner i en dårlig posisjon, når man triangulerer, kan alliansen fort snu seg mot en. Dette er for så vidt en god øvelse for å lære seg posisjonering, så lenge alle 3 har lik våpenkombinasjon og er om lag like gode.

Man kan utdype og spesifisere triangulering i det uendelige, men det viktigste er å få en forståelse av konseptet. Konseptet er: naviger slik at man havner i en to mot en situasjon der de to er på hver sin side av den ene. Og vær en av de to…

flankeløping- innføring

Dette blir en innføring i basic flankeløp, i grupper eller alene bak fiendens linjer. Linjene kan være på et åpent felt eller i terreng/skog. Det er veldig mye å si om dette temaet, og man kan ekspandere mye i mange retninger. Jeg anbefaler at man følger opp denne artikkelen med en om roller, og deretter ser litt på strategisk oppbygging av linjer, og så videre.

Er man bak fiendens linjer er det, sett i forhold til det nivået man er på, veldig lite man kan gjøre feil. Samtidig kommer det alltid til å være noe man kunne gjort bedre. Det viktigste er at man fokuserer på det første så lenge man holder på.
Hensikten med å løpe bak motstanderens linje er først og fremst å finne en måte å avlaste de som står i egen linje på. Det finnes en rekke måter å gjøre det på, trekke til seg reserver, drepe folk, trekke folk ut av linja, skape usikkerhet blandt de som står i linja, skape trianguleringssituasjoner, forsterke posisjoner osv. Avhengig av situasjonen, ordre som er gitt, nivået på løperen osv er alle disse gode alternativer å velge. Det er to kriterier som er viktige: 1- gjør noe! Ikke stå stille, ikke la dem ignorere deg. Sørg for at det har en effekt at du er bak dem. 2- hold deg i live så lenge som mulig. jo lenger du lever jo lenger har du innvirkning på linja, og jo mer hjelp er du. En død flankeløper er bare bortkastet.

Første steget er å komme seg bak motstanderens linje. Noen ganger har man flaks, og kan bare spasere bak linja dems uten å bli lagt merke til. Det kan være verdt et forsøk, men det hører nok sjeldenhetene til. Du har to måter å komme deg dit på. (tre om det er et wargame, du kan jo komme fra en annen kant). Rundt linja dems, eller gjennom. Og, du kan enten gjøre det aleine, eller sammen med andre.

Rundt linja: dette er enten fra utgangsposisjon bak egen linje, som reserve/dedikert flankeløper, eller fra en plass i linja, ute på flanken. Derson du har utgangsposisjon i linja, så pass på at du ikke etterlater linja med et hull som motstanderen kan utnytte. Det blir et hull der, det er ikke til å unngå, men om linja er sterk så tettes det hullet med en gang, så da kan du løpe. Gjør en avregning på dette før du løper, kan du avsees, og vil du gjøre større nytte om du løper? Er man på flanken kan det være lurt å ha denne avregningen litt i bakhodet hele tiden, fordi plutselig løper sidemannen din, og da kan det være bra om du følger på. Så forsøk alltid å ha en ide om du er i posisjon til å løpe, dersom sjansen skulle by seg. Dette er en av grensene som folk har problemer med å komme over som nybegynnere, og til det kan jeg bare si at du får bare prøve. Ta sjansen og løp, til du finner ut av det.

Dette med å følge på sidemannen er et viktig poeng. Linjer vinnes av de som har initiativ. Muligheter er en veldig flyktig ting, åpninger finnes i 5 sekunder, flankesikringen er opptatt i 5 sekunder, det tar et par sekunder å erstatte et par døde krigere, en annen flankeløper kan gi deg et ørlite vindu. Har man god kontroll over situasjonen og er resurssterk nok, kan man vinne på å utnytte disse mulighetene. Ofte trenger man å være mer enn én person for å få det til. Man kan trenge backup for å oppholde det ene hinderet som stenger veien. Man kan trenge backup for å triangulere bak fiendens linjer. Det er uansett bedre jo flere folk man får inn bak linja. Det betyr at man må eksplodere når sjansen er der. Man må tørre å hoppe i det uten å ha en plan, uten å vite helt hva man skal gjøre. Om sidemannen løper inn, stol på at han har en plan for det han gjør og at du finner ut av det på veien. Så lenge du jobber for å oppnå en av situasjonene jeg nevnte øverst, så gjør du noe riktig.

Gjennom linja er en litt mer stressende situasjon, du har mange flere elementer å følge med på. Det er vanskeligere å holde seg oppdatert på hva som skjer i periferien, det er tettere med folk og dermed færre åpninger, og åpningene ser anderledes ut. Et gjennombrudd er stort sett et samarbeid mellom flere personer, ganske enkelt fordi man trenger hjelp for å være tilstrekkelig defensiv. At det er et samarbeid betyr ikke at man har planlagt dette fra før. Det gjelder også her, nesten mer enn på flankene, å følge opp sidemannens initiativ!

Når man gjør et gjennombrudd så går man i praksis inn i en meget intens trianguleringsposisjon. Om det er en persjon rett foran presses denne bakover eller drepes, og denne personen er i liten grad en trussel. Personene innen rekkevidde på hver side av dette er det største problemet, samt de bak. Man kan til en viss grad beskytte seg på skjoldsiden, og om åpningen er stor nok komme seg igjennom,, men man er i en veldig truet situasjon. Man skaper også en stor mulighet for laget til å få overtak. Derfor er det viktig at sidemannen følger på. Sidemannen har som første oppgave å sørge for at sin direkte motstander, den rett fram, ikke kan skade den som bryter gjennom. opgave nr to er å drepe denne, og bryte gjennom selv, for så å iverksette en av flere taktikker. Dette skal skje på begge sider av den som bryter igjennom, og skal forplante seg langs linjen i begge retninger så langt det lar seg gjøre. Trikset her er å være veldig fokusert på å beskytte seg selv og andre, samtidig som man aktivt presser framover.

Det er veldig mye å passe på når dette skjer. Det er stort sett flere spyd og daneøkser i området, som automatisk vil skifte fokus over til gjennombruddet. Disse spydene må blokkeres ned av alle i nærheten. Eventuelle reserver i området kommer til å komme til, så man må raskest mulig igangsette et offensivt tiltak, og komme så langt som mulig før man blir forstyrret. Målet er å frigjøre tilstrekkelig med folk til å stoppe denne reserven, samt å avløse linja slik at de får et overtak og kan nedkjempe fienden.

De to standard taktikkene når man bryter gjennom er enten å løpe vekk for å angripe linja som flanke løper et annet sted langs linja. Dette er å foretrekke dersom man ikke får oppfølging av sidemennene. Eller man setter i gang T-flankeringer i en eller begge retninger. når disse T-flankeringene har kommet i gang kan det uansett være lurt å løpe av gårde som flankeløper, slik at man kan bidra også på andre steder. I værste fall, om man kommer gjennom men ser at det er et selvmordsoppdrag så er det bare å drepe så mange man kan, og prøve å ta ut kommandører, spydfolk, bueskyttere etc., eller løpe avgårde og forsøke å trekke reserver vekk fra linja.

Hvordan oppnå de forskjellige situasjonene jeg listet øverst.
Fordelen ved å trekke til seg reserver er at man tapper linja for resurser. Man tar folk vekk fra en produktiv situasjon i linja og gjør de uproduktive et annet sted. I praksis er en uproduktiv person det samme som en død person, og man skaper en overtallssituasjon for sitt eget lag. Det viktige er å huske matematikken. om én person oppholder 2 personer lønner det seg for laget. 3 er bedre, 4 enda bedre. om det er andre veien, at 2 flankeløpere holdes i sjakk av én person, så er det ulønnsomt og bortkastet. I tillegg er det e psykologisk effekt av å ha en person bak linja, som gjør motstanderne usikre og nervøse, og det trekker oppmerksomhet vekk fra linjearbeidet.
Drepe folk er jo alltid hyggelig. Dersom man har kommet seg gjennom eller rundt linja så er de nærmeste motstanderne klar over dette, og gjør noe for å forsvare seg. Dersom man løper litt vekk fra gjennombruddspunktet så er stort sett folk ikke klar over hva som har skjedd. Derfor kan man gjøre mye større skade andre steder. Det kan ofte lønne seg å være litt sneaky i sånne situasjoner…
Trekke folk ut av linja betyr at man angriper motstanderlinja et eller annet sted, slik at folk som ellers gjør en produktiv jobb i linja må trekke seg ut for å forsvare linja. Dette svekker motstanderlinja slik at din egen linje kan bryte gjennom.
Generelt når dette skjer så vil mage i linja begynne å se seg over skulderen og prøve å følge med hva som skjer bakover. Dette skaper også en fordel for ditt eget lag, da de sloss med uoppmerksomme fiender.
Dette kommer kanskje tydeligst fram i terreng eller når man har bokser i stedet for ordinære linjer. Det å få inn en flankeløper på et strategisk viktig sted for å lage en trianguelringssituasjon er til enorm hjelp i slike situasjoner. Avhengig av ferdighetsnivå og dagsform kan man enten angripe aktivt eller forsøke å trekke folk ut av formasjon eller vekk fra de posisjonene de holder.
På samme måte kan man forsterke bokser og formasjoner på eget lag ved å posisjonere seg strategisk slik at motstanderne ikke har trygghet til å gjennomføre mottiltak.

Hvordan jobbe med resten av flankeløpergruppa.
Det absolutt beste er at man får en ordre, eller at man har en forhåndsavtalt plan for hva som skal gjøres. Har man det så skal man holde seg til denne planen så godt det lar seg gjøre. kommer man vekk fra gruppa og ikke har mulighet til å samarbeide med dem lenger, så anser man seg som en single flankeløper og velger en strategi over.
Dersom man ikke får en plan, eller man ikke får med seg planen, så er det om å gjøre å gjøre det samme som de andre. Da bare følger man på de andre og venter på en ordre eller en situasjon man kjenner igjen, hvor man forstår hva man skal gjøre. Man kan anta at gruppen man løper med har en av de overnevnte strategiene som plan. Husker man det kjenner man stort sett igjen planene veldig fort.
Dersom resten av gruppa engasjerer i kamp skal man selv også gjøre det, på best mulig måte. Det er viktig at man ikke tenker for mye på hva man driver med, bare tar en sjanse og gjør noe produktivt. Når man befinner seg bak fiendens linjer har man som oppgave å ta sjanser. Det er mer risikabelt enn andre ting, man har mindre sjans til å overleve, og det viktigste man kan oppnå er å gjøre noe episk.

Hvordan gi, ta imot og forstå ordre. Dette er et vanskelig tema som jeg kommer til å skrive egne artikler om. Det er vanskelig. Ofte fins den åpningen som er grunnlaget for ordren man gir, bare i noen sekunder. Derfor kan man ikke bruke mye tid på å forklare seg. Det er lurt om man lærer seg de forskjellige uttrykkene som brukes i gruppa og blandt andre, slik at man kan forstå mest mulig med færrest mulig ord. Det hjelper også å følge med på alt som blir sagt på forhånd, og å ha god oversikt over hva som skjer rundt om kring, da dette gjør det enklere å forstå. Dersom man står i en reservegruppe og mottar ordre så får man bare følge med så godt man kan, følge på gruppa og gjøre det man tror er riktig. Kritikk får man ta etterpå. Står man i linja og får en ordre der så skal denne ordren gjentas. Når man mottar ordren så skal man svare JA, som tegn på at man har forstått. så skal man sende ordren videre slik at andre som skal følge den også får den med seg. Det er viktig å gjenta ordre høyt og tydelig, og gjerne flere ganger.

Skal man gi ordre så er detviktig å være tydelig. Tenk igjennom hva du skal si på forhånd, slik at du kan velge de riktige ordene. Få kontakt med den som skal få ordren, si den tydelig og få bekreftelse på at det er forstått.

Flankeløping er den enkleste måten å havne i en episk situasjon på. Det er den letteste måten å føle seg som en helt, og den enkleste måten å få spesifikk feedback på det du gjør. Som flankelper ser du med en gang effekten av det du gjør. Det er viktig at du gjør noe produktivt når du løper. Evindelige flankeløpere som ikke har noen effekt er bare slitsomt for resten av laget, så vær sikker på at du gjør noe når du er bak der. Husk at ditt oppdrag som flankeløper er å avlaste linja, og skape situasjoner linja kan utnytte. Selv om du er helten i dette eventyret så er det linja som vinner kampen, så hold fokus på at det du gjør skal gavne dem. Gjør du det så får du det til, da er det bare å ta sjansen og løpe.

forsterking av linjer

Dette er kanskje en av de mest essensielle emnene i linjemekanikk, så jeg kommer nok til å diskutere dette mye, og sikkert gjenta meg selv ofte. Det er fordi det kan være veldig komplisert om man begynner å se på alle variablene som spiller inn.

Det dreier seg altså om hva som skjer når en person eller gruppe er reserve og går inn i en linje. Først litt bakgrunn. Når man står og jobber i en linje så har man et veldig begrenset utsyn over linja, og man er sulteforet på informasjon. man har ingen ide om det man gjør er strategisk lurt, om det er relevant i forhold til hva som skjer ellers i linja og om resten av linja er i stand til å følge opp det arbeidet man gjør. Man har også liten eller ingen ide om timing.

I tillegg er man også relativt låst i en situasjon der man ikke får jobbe optimalt. Situasjonen er gitt av hvilke personer man har på siden av seg, og motstanderne. Motstanderne er plassert slik at de effektivt kan motarbeide deg, forsvare seg og angripe tilbake. (Dersom dette ikke er sant så går det så bra at man ikke trenger en reserve til å forsterke linja.) Ofte er det også slik at man låses i en litt for begrenset situasjon der man overfokuserer på en alt for liten del av arbeidsfeltet sitt, gjerne en bestemt motstander som man gjerne skulle vært kvitt.

Disse tingene kan ofte føre til at man blir sulteforet på moral. Man sloss ofte så godt man kan, uten å komme noen synlig vei, og man har behov for oppmuntring. optimisme gir masse ekstra energi, som man ofte trenger for å kunne vinne.

Så da har vi etablert at linjen som skal forsterkes har visse behov som skal fylles. I tillegg kommer ordrene man får fra lederen, som altså varierer. Det kan være at man skal forsterke linjen for å hjelpe til i et push, at man skal igjennom linjen for å bryte fiendelinja, at man må forsterke for å hindre at linja bryter eller blir dyttet bakover osv osv. Det fins egne strategier for hvordan man kan gjøre slike ting som kan diskuteres andre steder.

Hva forventer vi av reserven? Nr 1 er at reserven kommer inn i linjen med oppdatert informasjon. Vi forventer at strategien som reserven følger er basert på informasjon om hva som foregår ellers i striden, og at det er trygt og lurt å følge samme strategi. Vi forventer ikke at reserven skal avlegge en rapport om hva situasjonen er over alt ellers, men vi oppfatter fort strategien og tempoet, og vi tar dette som informasjon og følger på.
Derfor er det viktig at reserver, i perioden fram til de skal settes i arbeid, følger med på hva som foregår. Og det betyr ikke å stå og glo. Det betyr å aktivt kartlegge hva som er situasjonen i alle deler av linja man har oversikt over. om man står rett bak linja er det kanskje ikke s mange meter, men det er fortsatt mer enn de som står i linja ser. om man står lenger bak så skal man kunne se hele linja, begge flanker og senter, ha oversikt over hvor mye reserve som er brukt, hvor vi vinner, hvor vi taper, hva vi kan forvente av hjelp osv. Man skal kartlegge dette samtidig som man er oppmerksom på lederen slik at man kan reagere raskt.

Slagfeltet er et veldig dynamisk sted. reserver forflytter seg hele tiden, linjer blir svake og forsterkes igjen, åpninger oppstår og blir tettet, bokser dannes, presspunkter flytter seg. En åpning kan dukke opp og være borte igjen iløpet av noen sekunder, eller noen titalls sekunder. Derfor er det viktig at reserver er oppmerksomme på dette. de skal være oppmerksomme på ordre fra ledere, planer som blir lagt, hvilke landskap man eventuellt skal sloss i (typ hvor er folk plassert bak fiendelinja er også et landskap.) Når ordren kommer skal de være så oppdaterte at de vet hva det handler om, og de skal reagere umiddelbart. om man mangler informasjon så skal man stole på at resten av reserven har tilstrekkelig informasjon til at man bare kan følge dem. Det er veldig viktig at åpninger blir brukt før de blir borte og situasjonen kanskje endrer seg til det motsatte.

Når reserven kommer inn i linja er det meningen at de skal endre situasjonen til det bedre for de som allerede er der. Det vil si at de må endre tempoet på arbeidet i linja. de må komme inn aktivt og agressivt, øke presset mot motstanderlinja, aktivt plukke ut sterke punkter som 2håndsspyd, daneøkser etc, og forstyrre motstanderlinja mest mulig med en gang. Dersom ingen ting annet er sagt så er det reservens oppgave å starte et press på motstanderlinja. jo større reservegruppa er, jo sterkere skal dette presset være, og om reserven er stor forventes et gjennombrudd.
Det er ikke rom for at man går rolig fram, finner seg et stille sted i linja og tilpasser seg det tempoet som allerede fins. Gjør man det så tilfører man ingen ting til linja, og man bidrar ikke til seier. Man kan gjerne være aktivt defensiv når man går inn, men effekten skal være at linja blir aktiv agressiv og at man virkelig presser på linja.

En annen effekt av å være aktiv når man går inn i linja er at det øker moralen blandt de som allerede var i linja. man vet at man får hjelp, man vet at denne delen av linja har fått prioritet, og at det finnes en plan for å angripe på dette punktet. man vet at motstanderlinja blir forstyrret, og at det kommer nye åpninger og at problemfolk får svekket forsvar, noe som fører til at man selv blir mer aktive og dreper flere folk. Derfor skal reserven, når de går inn i linja, være optimistiske, energiske, de skal rope mye og lage mye liv, slik at de drar med seg resten av linja i et push.
Reserven som kommer inn må også gjerne dele av seg med den informasjonen man har. om man hører “vi vinner på andre flanken” eller “nå bryter vi igjennom her” så er det utrolig nyttig for de som har stått der.

Samtidig, og dette kan noen ganger komme i konflikt; de personene som står i linja står i en nøye opparbeidet situasjon der de er under angrep, og har et forsvar som kan være veldig skjørt. derfor, når man presser seg inn i linja, kan man komme til å ødelegge det forsvaret som enkelte av de som står i linja har. Dette må man være oppmerksom på, og det er viktig at man slår ned spyd og forsvarer de som allerede står i linja. Man bør om mulig prøve å respektere den plassen de allerede har, eller forsvare dem når man går inn.

Reservegrupper blir ofte holdt igjen så lenge som mulig før de blir sendt inn. Dette er lurt fordi man ønsker å forandre gamet når motstanderen ikke har flere reserver på lager. Og fordi det utnytter de resursene man har best mulig. Men dette betyr også at reserven, når den først blir sendt inn, må gjøre ganske mye arbeid. De kommer inn på et tidspunkt da resten av linja er utarmet og ikke har mye mer å gå på, så det er viktig at de er aktive og flinke.

En ting jeg savner er reservegrupper som blir brukt helt i starten av slaget, typ umiddelbart. løpegrupper som blir sendt inn bak motstanderlinja før denne har rukket å stille seg ordentlig opp. Særlig på moesgård der linja er så lang, og man stort sett stiller opp i bokser som så marsjerer fram og etter hvert omformer seg til en lang linje, vil det være mulig å ta tyren ved hornene, og gjøre stor skade på f.eks en flanke. Min vurdering er dog at dette må skje umiddelbart, før reservene har rukket å få overblikk. Dersom man venter til man har fullt overblikk er det antageligvis for seint. Dette må i så fall være en nøye planlagt manøver, med en godt instruert reservegruppe.

Oppsummering. Man skal altså være oppmerksom og informert før man går inn i linja. Man skal reagere raskt og effektivt på ordre. Man skal komme inn i linja med mye trykk!! og aktivitet, og forstyrre motstanderlinja så mye som mulig. Man skal oppmuntre sine egen kamerater og man skal passe på å beskytte dem når man kommer inn. Enkelt og greit. Man skal ta jobben som reserve seriøst og gjøre et godt stykke arbeid!