Nusses workshop om linjer uten komunikasjon

Resultater av å fjerne all prat i linjer.
Til å begynne med ble linjene uorganiserte. Vi måtte legge planer på forhånd, og folk var tydeligvis ikke vant til å følge disse planene uten å bli koordinert av lederskikkelser. Initiativer ble mindre effektive først, fordi folk trengte tid til å lære seg å følge opp intuitivt. Dette var dog forutsett, så dette ble tatt tak i raskt. I løpet av noen få linjer var mange i stand til å gjennomføre planer uten koordinering samt følge opp initiativer.
Det første som ble klaget på var at man ikke fikk opp intensiteten. Mange er tydeligvis avhengig av roping for å justere opp adrenalinet, samt kalibrere intensiteten sin med de andres. Da dette ble tatt tak i var folk i stand til å opparbeide seg intensiteten selv. Folk har opplevd disse kampene så ofte at de vet hvor nivået ligger uten en ekstern referanse, men det er tydeligvis å foretrekke. I nye situasjoner vil nok dette være viktigere.
Det lovbruddet som ble begått mest er kommunikasjon med motstander, og innimellom varselsrop. Når man gjør noe man selv vet ikke er et treff, men ser motstanderen ta det, så man sier ifra. Den type ting. Denne kommunikasjonen er viktig for trygghetsfølelsen hos folk.
Ved et par tilfeller ble det ropt ”her her her” eller ”pass opp på flanken”, men dette var unntakstilfeller.
Da vi ble gitt mulighet til å bruke én utvalgt lyd, uten at lyden betyr noe, ble dette til dels missbrukt i begynnelsen. Så begynte man å forsøke å bare bruke denne lyden når man trenger hjelp. Det var ikke effektivt.
Da vi ble gitt mulighet til å bruke ett meningsfylt ord for hvert lag gikk dette i to retninger. Det ene laget valgte ordet ”hjelp”. Dette ble brukt som lagnavn, men sparsommelig, slik at man bare brukte det når man faktisk trengte hjelp. Det andre laget valgte ordet ”ni”. Dette ble brukt som lagnavn på vanlig måte, at alle på dette laget gjentok ordet gjennom hele slaget. Det var dog ikke mulig å bestemme hvilken av de to som hadde best effekt.

Den største utfordringen med øvelsen var at det var umulig å få helt jevne lag. Det sterkeste laget vinner uansett, uavhengig om man kommuniserer eller ikke, så lenge dette momentet er det samme på begge sider. De gangene vi hadde tilnærmet jevne lag så vant den siden som la opp en strategi på forhånd, og holdt seg til den. Et annet element som hadde stor betydning på utfallet var at på den ene siden var det en veldig stor gruppe som trener sammen ukentlig, på den andre siden var det mange mindre grupper som aldri trener sammen. Den store gruppen hadde fordel av dette.
Konklusjon av øvelsen er at den er veldig nyttig for å identifisere behov i forhold til kommunikasjon. Man kan ta tak i alle disse behovene og fylle de på andre måter, og på den måten styrke oppfyllingen av disse behovene. I tillegg vil det være naturlig å forsøke å minimalisere ropingen, for å løse de problemene som ropingen medfører.
Samtidig er roping i linjer veldig effektivt, og bør opprettholdes som sådan. Den bør dog effektiviseres, og dette er et godt verktøy.

Nusses workshop om linjer uten komunikasjon

Umiddelbare reaksjoner etter vinter 2014

Umiddelbare reaksjoner etter vinter 2014

Øvelse med gjennombrudd, stoppeklokke og tempoøkning.

Det er umiddelbart lett å få folk til å doble tempo på signal. Sauebjella har stor troverdighet hos folk, de vet at signalet kommer fram til alle samtidig, og at alle har ordre om å gjøre det samme, og dermed tør folk gjøre som de får beskjed om. Dette var for så vidt etablert på forhånd.

Når signalet blir byttet ut med stemmekommando blir det litt problemer:
1: det er problematisk å få folk til å gjenta ordren. Vi hadde varierende resultater. I de tilfellene der laget var flink til å gjenta ordren og reagere tydelig så hadde vi ganske gode resultater, mens der laget var dårlig på å gjenta ordren så hadde vi dårlig resultat.
2: ved stemmekommando er det en treghet i reaksjonen i linja. Når vi benyttet bjella gikk hele linja til verks umiddelbart. Ved stemmekommando gikk linja i gang umiddelbart etter mottatt ordre, men siden ordren skal gjentas x antall ganger for å nå enden så angriper senter (der ordren blir gitt) tidligere, og så får man en bølgeeffekt til hver side.
3: når linja er klar over at ordren kommer så har stemmekommandoen ganske stor effekt, antageligvis fordi den har større troverdighet og virker planlagt, og fordi folk identifiserer ordren lettere og gjentar den lettere.
Når ordren kommer spontant, uten at linja på forhånd har fått instruks om den, så gir det dårligere resultat. Det tar lenger tid å identifisere ordren, dermed lenger tid å gjenta ordren, den har mindre troverdighet og det er større treghet ut til sidene. Folk følger også ordren mer unøyaktig.

Når det gjelder gjennombrudd så var det lett å få folk til å gjøre gjennombruddet på signal fra bjella. Det var imidlertid stor variasjon på hva folk gjorde når de utførte gjennombruddet. Vi så sjelden den type opprulling av linja som var beskrevet i gjennomgangen på forhånd.
Jeg hadde lagt opp denne øvelsen på en slik måte at perioden fra gjennombruddet startet til linjene var i kaos var veldig kort. Dette ga flere folk trening på det samme og promoterte initiativ på bekostning av teknisk forflytting, men jeg tror det var greit. Å trene inn et teknisk godt gjennombrudd krever mye trening hos de individuelle gruppene, og det krever at det er en del folk på trening for å skape rammene som skal til. (det er antageligvis ikke den morsomste formen for trening heller.)
Øvelse teutonerleken (variant)

Øvelsen var lagt opp slik at den ene siden fikk et problem, og så ble standardløsningene på problemet fjernet, slik at vi kunne se tydeligere hva som er viktig for å løse problemet.

Et lite lag gjemmer seg i skogen, har fritt tilgang på området og har ingen formasjon.
Et stort lag skal gå i formasjon langs veien gjennom skogen.

Standard løsning for det lille laget var å sette en propp på veien som det store laget måtte kjempe seg gjennom, og så angripe kolonnen fra sidene og bakfra i mer kaotisk formasjon.
Det store laget identifiserte hovedproblemet som proppen i veien.
Her skjedde det noe spennende. For å fjerne proppen ble formasjonen satt opp slik at det var masse 2håndspåler fremst, slik at disse skulle drepe proppen raskt. Dette ga dårlige resultater.
Det er åpenbart at om det store laget hadde breddet ut i front mot denne proppen så ville de gjort kort prosess på denne. De hadde mulighet til å gjøre dette til en viss grad, noe de til en viss grad gjorde, men dette var en av løsningene som var fjernet for dem. Å sende løpegrupper ut for å holde motstandernes løpere unna kolonnen ville også fungert, men dette var også utelukket. Dersom det store laget kunne valgt å gå gjennom skogen i stedet for å møte proppen så kunne dette også ha løst mange problemer.

En annen ting som kom godt fram i denne øvelsen, spesielt i den siste runden, var at ordre som ble ropt bakover ikke ble gjentatt. Dette har antageligvis 2 årsaker. Den ene er at folk ikke hørte ordren, identifiserte den og gjentok den. Den andre årsaken var at dette ikke var mulig. Dersom man roper en ordre som ikke er mulig å gjennomføre så blir den ikke det. En av lederne burde nok vært plassert i midten for å koordinere slikt.
Grunnen til at det ikke var mulig var at det sto en annen litt mindre propp bak kolonnen og låste den. I denne enden var det ikke satt opp en formasjon for å håndtere dette, så noen få personer sto og holdt denne proppen, mens resten sto og så på. Det var ingen ting i premissene som holdt tilbake en offensiv bakover mot disse, eller en reorganisering som kunne gjort denne enden sterkere.
Resultatet var at det store laget ble holdt stille i en ende, og presset bakover i den andre enden, og de ble dermed trykt sammen til en liten klump. Det var antageligvis flaks at de overlevde…

Min mening er at det store laget burde plassert aggressive folk med store skjold og kortvåpen først. Disse har mulighet til å presse framover og samtidig være defensive. Dermed kunne de presset proppen bakover og ut av veien. Om de så hadde hatt lange påler på sidene og lenger bak kunne de tatt seg av drepingen mens de beveget deg.
Pålevåpen har høyere killrate, og kan være meget effektive i et press, men de har visse forutsetninger. Når et pålevåpen blir angrepet må det stoppe, eller bevege seg bakover for å overleve. De er generelt svake defensivt og er avhengig av beskyttelse i et press. Og de trenger plass for å bevege seg. Når en linje har overvekt av våpen som trenger beskyttelse så blir linja fort svak defensiv i sin helhet, og da er det veldig vanskelig å presse en annen linje bakover.

Denne øvelsen i teutonerleken gir en grei innfallsvinkel på roller i tette linjer.

Man er nødt til å ha en balansert linje, og jo tettere folk står, og jo mindre fritt man kan bevege seg, jo mer låst blir man i sin rolle. I en åpen rolle med god oversikt kan man tilpasse seg endringer og justere sitt bidrag etter forholdene.
I en tett linje med begrenset oversikt er man mye mer avhengig av andre, og andre er mer avhengig av deg. Man er avhengig av å kunne forutse hvordan laget man er på fungerer,
hvilke risikoer som er trygge å ta, hva man ikke må gjøre,
om man blir fulgt opp,
om man blir beskyttet,
om man må beskytte noen,
om noen følger opp om man åpner et skjold,
om noen i nærheten åpner skjold for deg,
om man har en reserve som kan ta seg av løpere,
om man har reserve som kan ta seg av gjennombrudd,
om man er forventet å ta initiativ,
at man får informasjon bakfra,
om resten av linja videreformidler ordre,
hvor hardt linja kan presse,
hvor hardt press de kan motstå,
om man skal stå for killrate,
hvor de som står for killrate er,
etc.

Ut ifra dette kan vi identifisere en del oppgaver som skal løses i en tett linje.
– Sterke defensive skjold som bestemmer linjens posisjon, presse fram, holde mot press etc.
– Sterke aktive våpen som holder et høyt press på linja.
– Beskytte sidemann, og skape et trygt sted for et aggressivt våpen å arbeide.
– Åpne skjold og skape åpninger for spyd.
– Drepe når skjold åpnes og åpninger oppstår.
– Gi aggressiv støtte med påle for å opprettholde press.
– Snipe med spyd.
– Knekke opp fiendens sterke punkter.
– Videreformidling av ordre, repetere, holde oversikt, informere.
– Skape åpninger for gjennombrudd / initiativ.

Umiddelbare reaksjoner etter vinter 2014

ta folk ut av linja for å danne nye reserver.

Dette er noen observasjoner og funderinger rundt en ny strategi vi møtte i Danmark i sommer (2015). Strategien var ny for meg, den inneholdt mange kjente elementer og de har absolutt vært brukt før, men som aktiv strategi var den ny. og bra.

Det dreier seg om å ta folk ut av linja for å danne nye reserver. Det var motstanderlinja som gjorde dette, så teknisk sett vet jeg ikke akkurat hva de gjorde, det skal jeg finne ut, men jeg baserer mine funderinger rundt hvordan jeg mener dette må fungere.

Så, hvorfor i all verden skal man gjøre dette? Det er slik at linjer ofte blir overfyllte. Et vanlig problem er at når en person skal byttes ut så går 2 eller 3 mann inn og tar over denne plassen. dette er ikke bare unødvendig ressursbruk, men man får dårlig plass i linja. Dårlig plass fører til svekket evne til å angripe og å forsvare seg selv, og man blir mer avhengig av andre. Videre har man konseptet med at om 1 mann holder 2, så har man 1 man ledig til å være i overtall et annet sted. Derfor har man god grunn til å hele tiden vurdere og revurdere om linja er optimal, og justere den ved å om mulig ta ut en eller fler personer. Man har også selvsagt muligheten til å bytte ut en eller fler personer, dersom man trenger folk med spesielle egenskaper, eller om noen blir veldig slitne i linja.

Det spesielle her er at man har folk som er dedikert til å inspisere linjene, og finne folk man kan ta ut for å sette i reserver. En annen ting som er bra er at man tar disse personene ut og aktivt setter dem i nye reservegrupper. Så man får beskjed om å henvende seg til en gruppeleder og gjøre seg klar til nytt oppdrag. Jeg er meget stor fan av at reserver skal stå klare i grupper og være i beredskap. For min del skal de helst være stillt opp og klare til å løpe.

Det at man har folk som har som oppgave å inspisere linja faller i meget god jord hos meg. Dette er dog en oppgave man kan legge på en flanke-underleder, altså en av de som går rundt og roper og styrer ting. Dersom vi da utnevner reserveledere, personer som har som oppgave å bygge og styre reservegrupper, så kan da linjeunderlederen plukke folk ut, be dem henvende seg til utvalgte reserveleder, og det vil være veldig lett å orientere seg.

Man kan da ha to typer reserver, den gruppen som er umiddelbart tilgjengelig for linjearbeid, altså de som er nødvendig å ha tilstede for å reparere linja, skifte ut folk eller forsterke, samt de spydfolka som opererer langs linja, og den andre typen som er folk som blir satt i beredskapsgrupper som skal gjøre løpeoppdrag, gjennombrudd, større forsterkningsoppdrag og i siste rekke vanlig innfylling av linjer. ‘

På større slag som moesgård, trelleborg etc kan man nok ha egne reserveledere som bygger grupper. på mindre slag av størrelse Vinter og mindre vil man nok velge ut personer etterhvert som behovet kommer. kommandoen må bli noe sånt som “dann ny reserve med Ole” eller tilsvarende. man løper da til Ole, og så tar man det derfra.Ole skal da vente på ordre fra sin linjeleder eller flankeleder.

Effekten av denne strategien, som vi møtte på trelleborg, er at motstanderlinja alltid har flere reserver på lager. hver gang vi hadde fått nedkjempet en linje og var klar for gjennombrudd kom det en ny reserve, selv helt på slutten, når alle våre reserver var brukt opp, og de hadde sendt reserve etter reserve på oss, hadde de alltid en ekstra reserve å sette mot oss. Det var veldig effektivt og vi trenger å adoptere denne strategien!

(De var riktig nok en god del flere krigere på den andre siden, men ikke nok til at det burde gjort så stor forskjell.)

Vi gjorde eksperimenter med dette under slagene på moesgård. under det ene slaget lykktes jeg å ta ut folk til ny reserve 3 ganger i løpet av et slag. Disse reservene ble så sendt ut på nye oppdrag. Det skal sies at disse reservene ble brukt uklokt, men det var en avgjørelse gjort av linjeleder, og det er absolutt linjeleders ansvar å bestemme dette, så det er et uviktig poeng. eksperimenet med å ta folk ut, gi dem komandoen “trekk ut og dann en ny reserve” ble umiddelbart forstått, selv om krigerne ikke var instruert på forhånd.

Min konklusjon er at dette er en veldig klok strategi som bør adopteres og videreutvikles. Den bør i fremtiden være en del av en standard MO for norske linjestridende.

ta folk ut av linja for å danne nye reserver.