Dette er kanskje en av de mest essensielle emnene i linjemekanikk, så jeg kommer nok til å diskutere dette mye, og sikkert gjenta meg selv ofte. Det er fordi det kan være veldig komplisert om man begynner å se på alle variablene som spiller inn.
Det dreier seg altså om hva som skjer når en person eller gruppe er reserve og går inn i en linje. Først litt bakgrunn. Når man står og jobber i en linje så har man et veldig begrenset utsyn over linja, og man er sulteforet på informasjon. man har ingen ide om det man gjør er strategisk lurt, om det er relevant i forhold til hva som skjer ellers i linja og om resten av linja er i stand til å følge opp det arbeidet man gjør. Man har også liten eller ingen ide om timing.
I tillegg er man også relativt låst i en situasjon der man ikke får jobbe optimalt. Situasjonen er gitt av hvilke personer man har på siden av seg, og motstanderne. Motstanderne er plassert slik at de effektivt kan motarbeide deg, forsvare seg og angripe tilbake. (Dersom dette ikke er sant så går det så bra at man ikke trenger en reserve til å forsterke linja.) Ofte er det også slik at man låses i en litt for begrenset situasjon der man overfokuserer på en alt for liten del av arbeidsfeltet sitt, gjerne en bestemt motstander som man gjerne skulle vært kvitt.
Disse tingene kan ofte føre til at man blir sulteforet på moral. Man sloss ofte så godt man kan, uten å komme noen synlig vei, og man har behov for oppmuntring. optimisme gir masse ekstra energi, som man ofte trenger for å kunne vinne.
Så da har vi etablert at linjen som skal forsterkes har visse behov som skal fylles. I tillegg kommer ordrene man får fra lederen, som altså varierer. Det kan være at man skal forsterke linjen for å hjelpe til i et push, at man skal igjennom linjen for å bryte fiendelinja, at man må forsterke for å hindre at linja bryter eller blir dyttet bakover osv osv. Det fins egne strategier for hvordan man kan gjøre slike ting som kan diskuteres andre steder.
Hva forventer vi av reserven? Nr 1 er at reserven kommer inn i linjen med oppdatert informasjon. Vi forventer at strategien som reserven følger er basert på informasjon om hva som foregår ellers i striden, og at det er trygt og lurt å følge samme strategi. Vi forventer ikke at reserven skal avlegge en rapport om hva situasjonen er over alt ellers, men vi oppfatter fort strategien og tempoet, og vi tar dette som informasjon og følger på.
Derfor er det viktig at reserver, i perioden fram til de skal settes i arbeid, følger med på hva som foregår. Og det betyr ikke å stå og glo. Det betyr å aktivt kartlegge hva som er situasjonen i alle deler av linja man har oversikt over. om man står rett bak linja er det kanskje ikke s mange meter, men det er fortsatt mer enn de som står i linja ser. om man står lenger bak så skal man kunne se hele linja, begge flanker og senter, ha oversikt over hvor mye reserve som er brukt, hvor vi vinner, hvor vi taper, hva vi kan forvente av hjelp osv. Man skal kartlegge dette samtidig som man er oppmerksom på lederen slik at man kan reagere raskt.
Slagfeltet er et veldig dynamisk sted. reserver forflytter seg hele tiden, linjer blir svake og forsterkes igjen, åpninger oppstår og blir tettet, bokser dannes, presspunkter flytter seg. En åpning kan dukke opp og være borte igjen iløpet av noen sekunder, eller noen titalls sekunder. Derfor er det viktig at reserver er oppmerksomme på dette. de skal være oppmerksomme på ordre fra ledere, planer som blir lagt, hvilke landskap man eventuellt skal sloss i (typ hvor er folk plassert bak fiendelinja er også et landskap.) Når ordren kommer skal de være så oppdaterte at de vet hva det handler om, og de skal reagere umiddelbart. om man mangler informasjon så skal man stole på at resten av reserven har tilstrekkelig informasjon til at man bare kan følge dem. Det er veldig viktig at åpninger blir brukt før de blir borte og situasjonen kanskje endrer seg til det motsatte.
Når reserven kommer inn i linja er det meningen at de skal endre situasjonen til det bedre for de som allerede er der. Det vil si at de må endre tempoet på arbeidet i linja. de må komme inn aktivt og agressivt, øke presset mot motstanderlinja, aktivt plukke ut sterke punkter som 2håndsspyd, daneøkser etc, og forstyrre motstanderlinja mest mulig med en gang. Dersom ingen ting annet er sagt så er det reservens oppgave å starte et press på motstanderlinja. jo større reservegruppa er, jo sterkere skal dette presset være, og om reserven er stor forventes et gjennombrudd.
Det er ikke rom for at man går rolig fram, finner seg et stille sted i linja og tilpasser seg det tempoet som allerede fins. Gjør man det så tilfører man ingen ting til linja, og man bidrar ikke til seier. Man kan gjerne være aktivt defensiv når man går inn, men effekten skal være at linja blir aktiv agressiv og at man virkelig presser på linja.
En annen effekt av å være aktiv når man går inn i linja er at det øker moralen blandt de som allerede var i linja. man vet at man får hjelp, man vet at denne delen av linja har fått prioritet, og at det finnes en plan for å angripe på dette punktet. man vet at motstanderlinja blir forstyrret, og at det kommer nye åpninger og at problemfolk får svekket forsvar, noe som fører til at man selv blir mer aktive og dreper flere folk. Derfor skal reserven, når de går inn i linja, være optimistiske, energiske, de skal rope mye og lage mye liv, slik at de drar med seg resten av linja i et push.
Reserven som kommer inn må også gjerne dele av seg med den informasjonen man har. om man hører “vi vinner på andre flanken” eller “nå bryter vi igjennom her” så er det utrolig nyttig for de som har stått der.
Samtidig, og dette kan noen ganger komme i konflikt; de personene som står i linja står i en nøye opparbeidet situasjon der de er under angrep, og har et forsvar som kan være veldig skjørt. derfor, når man presser seg inn i linja, kan man komme til å ødelegge det forsvaret som enkelte av de som står i linja har. Dette må man være oppmerksom på, og det er viktig at man slår ned spyd og forsvarer de som allerede står i linja. Man bør om mulig prøve å respektere den plassen de allerede har, eller forsvare dem når man går inn.
Reservegrupper blir ofte holdt igjen så lenge som mulig før de blir sendt inn. Dette er lurt fordi man ønsker å forandre gamet når motstanderen ikke har flere reserver på lager. Og fordi det utnytter de resursene man har best mulig. Men dette betyr også at reserven, når den først blir sendt inn, må gjøre ganske mye arbeid. De kommer inn på et tidspunkt da resten av linja er utarmet og ikke har mye mer å gå på, så det er viktig at de er aktive og flinke.
En ting jeg savner er reservegrupper som blir brukt helt i starten av slaget, typ umiddelbart. løpegrupper som blir sendt inn bak motstanderlinja før denne har rukket å stille seg ordentlig opp. Særlig på moesgård der linja er så lang, og man stort sett stiller opp i bokser som så marsjerer fram og etter hvert omformer seg til en lang linje, vil det være mulig å ta tyren ved hornene, og gjøre stor skade på f.eks en flanke. Min vurdering er dog at dette må skje umiddelbart, før reservene har rukket å få overblikk. Dersom man venter til man har fullt overblikk er det antageligvis for seint. Dette må i så fall være en nøye planlagt manøver, med en godt instruert reservegruppe.
Oppsummering. Man skal altså være oppmerksom og informert før man går inn i linja. Man skal reagere raskt og effektivt på ordre. Man skal komme inn i linja med mye trykk!! og aktivitet, og forstyrre motstanderlinja så mye som mulig. Man skal oppmuntre sine egen kamerater og man skal passe på å beskytte dem når man kommer inn. Enkelt og greit. Man skal ta jobben som reserve seriøst og gjøre et godt stykke arbeid!